Snaue seks og en halv times nattflyvning med enkle måltider og lite forstyrrelse. Savnet jeg egentlig business class?
New York er en av de destinasjonene som er under det jeg regner som grensen for å tillate meg å fly business class. Ihvertfall når det skjer direkte til Oslo. Jeg har dog tidligere fløyet TAP Portugal Business Class, men da med en betydelig lengre reisevei.
Nå er det gått vel over tre år siden min forrige reise med SAS til verdensmetropolen, og da testet jeg både SAS Go og Plus. Ettersom nordmenn elsker New York har også disse vært de mest leste innleggene mine. Dermed var det på høy tid med en fornyelse for å se hva som er skjedd på tre år.
Etter et utsøkt opphold på Manhattans mest eksklusive hotell var det på tide å kaste seg inn i en Uber og sette kursen mot Newark. Jeg hadde mest lyst til å bli, og må innrømme at det fristet svært lite med en nattflyvning uten mulighet for å ligge flatt.
Shopping fremfor lounge
Nuvel. Jeg hadde ingen planer om å tilbringe mer enn nødvendig med tid på Newark. Det er en kjent sak at SAS-loungen ikke er all verden, selv om det visstnok er blitt pusset opp siden sist. Dermed sjekket jeg inn bagasjen og tok en Uber videre mot et nærliggende shoppingsenter.
Det fine med SAS på Newark er at det går hele tre fly daglig til de skandinaviske hovedstedene, og dermed er innsjekk åpen lenge før avgang. Det gjorde det mulig for meg å lempe ifra bagasjen og shoppe i vei.
Røverkjøp i business?
Innsjekk gikk effektivt for seg. Den var todelt i business og økonomi, men det var ingen kø å spore i noen av dem. SAS fristet med tilbud på oppgradering, og jeg spurte verten hva dette var: 499 dollar for business class. Uhørt.
Det er visstnok kamp om plassene foran i kabinen og det skjønte jeg fint lite av. Riktignok var det snakk om en nattflyvning, men kun på seks og en halv time. Da er det begrenset hvor mye søvn du faktisk får. Jeg beholdt setet jeg var blitt tildelt.
Etter en hektisk runde med shopping satte jeg kursen i siste liten inn mot flyplassen. Heldigvis hadde SAS Plus-passasjerer tilgang på fast track og det tok ikke mange minuttene før vi var inne i loungen.
Ny, men lik lounge
Idet jeg ankom loungen merket jeg umiddelbart ikke de store forskjellene fra den gamle. Riktignok var designen en blåkopi av gullstuen i Oslo, men maten var av det langt enklere slaget. Grønnsakshaven var i alle fall på plass. Heldigvis var det nok av plasser og toaletter.
Det ble ikke mange minuttene før den prioriterte ombordstigningen gikk i gang. Jeg skulle selvsagt komme meg tidlig ombord slik at jeg fikk sikret meg plass i hattehyllen. Plus-kabinen skulle nemlig bli nokså full.
Favorittsete i full kabin
Det var kaotiske tilstander ved gate, men jeg klarte å finne frem til den prioriterte køen. Her sto det noen utålmodige business class-passasjerer i tillegg til meg. Mens flertallet svingte mot venstre inn døren måtte jeg ta turen til høyre.
Jeg var førstemann ombord i Plus og kunne dermed sikre meg noen bilder av kabinen. Her var intet nytt siden forrige tur, og jeg hadde som sedvanlig sikret meg mitt favorittsete 20A. Jeg håpet i det lengste at nabosetet ville forbli tomt som på turen over, men det tok ikke mange minuttene før en asiatisk bestemor høflige hilste og slo seg ned.
Det kunne vært verre, trøstet jeg meg selv med, og fant meg til rette i setet. Her lå det pledd, pute, vannflaske og ørepropper. I stollommen foran lå et enkelt amenity kit bestående av en skopose og tannbørste med tannkrem. Same old, same old.
Ingen velkomstservice
Ute var nå mørket falt på og vi fikk en utsøkt utflyvning fra Newark. Ingen velkomstdrink eller varm klut ble servert før take-off, og ei heller før servering fikk vi noen varm klut. Det virket som at denne servicen var innskrenket. Dermed måtte jeg ta turen til toalettet for å vaske hendene før måltidet.
Som Plus-passasjerer deler du toalett med Go, og det er mildt sagt ikke noen ekstravaganse å spore her. Både når det gjaldt størrelse og toalettersaker var dette som et hvilket som helst pregløst flytoalett. Det positive var dog at det var mindre kø her enn foran i business, og det var jo forsåvidt en fordel.
Enkel aperitiff
Vel tilbake i setet var det klart for middag. Drikketrallen kom først til meg, og jeg fikk tydelig beskjed om å bestille all drikke på turen allerede nå. Flyvertinnene ønsket jo nødig forstyrrelse i pausen sin, må vite.
Først ut var altså den valgfrie drinken med en pose kalde cashewnøtter til. En nokså kjedelig start, men det funket. Like etterpå fulgte matfatet, og valget for anledningen sto mellom biff eller en eller annen fisk.
Middagsbrett
Fordelen med å sitte på fremste rad var at jeg fikk førstevalget mitt. Dermed kunne jeg slå til og sikre meg biffen. Ikke at det var noe kulinarisk høydepunkt, men det gikk ned.
De tørre potetskivene og den slappe tomatsausen bar tydelig preg av å være varmet for mye. Dette både så ut som og smakte som flymat. Innpakningen var dog noe mer solid enn det de lengre bak fikk servert. Nå skal det dog sies at de bak også fikk akkurat den samme maten.
Den lille forretten av laksesalat sto jeg elegant over. Jeg kan vitterlig ikke begripe hvor SAS har fått denne forkjærligheten for laks fra. Jeg ble ihvertfall ingen gladlaks.
Desserten var derimot innertier for min del. En himmelsk og fløyelsmyk sjokolademoussekake. Det var like før jeg spurte besta på siden av meg om å få hennes, men la raskt merke til at også her gikk den ned på høykant.
For kort for søvn
Med middagen innenbords var det bare å lene setet bakover og forsøke å få seg en hvil. Det var knappe fire timer til landing, og jeg visste at frokost ventet om ikke altfor lenge. Dermed rakk jeg ingen film, selv om det var flere filmer som fristet.
Før jeg visste ordet av det kom den varme kluten igjennom kabinen. Endelig, tenkte jeg, hvorfor fikk vi ikke denne før middagen også? Nuvel. Jeg tok en runde med både hender og bord før nok et matbrett kom ned i fanget på meg.
Enkel frokost
Frokosten var av den enkle sorten og besto av ost, skinke, egg, salat, yogurt og brød. Flyvertinnen som serverte var av det blide slaget, og mye tydet på at hun hadde nytt godt av pausen mellom måltidene.
Jeg hadde derimot liten matlyst og gledet meg mest til å komme ned på bakken. Flyturen hadde bokstavelig talt fløyet av sted, og jeg kjente overhodet ikke på savnet etter business class. Derimot følte jeg med dem som enten hadde oppgradert eller betalt business class for denne korte turen.
Nå skal det sies at presist fly og kort direkterute hadde mye av æren for at det gikk så fint. Selv om jeg er over middels glad i å fly var det befriende deilig å komme direkte hjem.
Konklusjon
Alt i alt en effektiv tur med begrenset service. Lite er skjedd på tre år, men SAS Plus er mer enn godt nok på en såpass kort reise. Trolig hadde det holdt med SAS Go også. Ihvertfall som diamantmedlem.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
