Ikke helt som planlagt, men det gikk faktisk overraskende fint å nedgradere, selv om natten.
Jeg må ærlig innrømme at SAS Plus ikke helt var planlagt denne nattflyvningen fra Los Angeles til Stockholm. Jeg hadde på forhånd lagt inn et meget generøst bud for å være garantert å bli oppgradert.
Som diamantmedlem og med et bud tilsvarende prisen det koster å oppgradere i gate, var jeg nesten helt sikker på å bli oppgradert til SAS Business. Ihvertfall da jeg så at det var hele 16 ledige seter to dager før avreise. Det kunne ikke gå galt.
Avslag på avslag
Til min store forbauselse fikk jeg avslag på e-post 36 timer før avreise. Ja, ja, tenkte jeg. SAS var sikkert i det generøse hjørnet og ville gi en gratis oppgradering tilsvarende den jeg fikk til Miami. Men heller ikke det skjedde. Nå var mitt siste håp sure 35 000 poeng i gate.
Etter et avslappende opphold på Ritz-Carlton Marina del Rey var det nå på tide å vende nesen hjemover. Vi hoppet ombord i en Uber og fikk noe uventet samme hissige sjåfør som vi hadde hatt tidligere; en inder som kun snakket om curry og krevet sin rett i trafikken.
Etter nesten å ha havnet i slåsskamp med en medpassasjer i køen inn mot flyplassen kom vi omsider trygt frem. Det var en av de travleste reisedagene på LAX og tilstandene var mildt sagt kaotiske. Heldigvis var det ingen kø i business-innsjekken hos SAS.
Kun ett sete igjen
Her gikk vi direkte til skranken og ble betjent. Jeg var mer enn klar til å bla opp poengene for en oppgradering. Nok engang fikk jeg en negativ overraskelse. Det var kun ett sete igjen. Hvem i reisefølget skulle få det? Jeg måtte ofre meg.
Jeg kunne virkelig ikke fatte hvordan 16 seter hadde forsvunnet så fort. Her var det ugler i mosen. Forklaringen skulle jeg få noe senere, og det gjorde mildt sagt ikke situasjonen noe bedre. Det var nemlig SAS-ansatte som opptok setene.
Nuvel. Vi fikk sjekket effektivt inn og ble fortalt at SAS Plus med Star Alliance Gold ikke hadde adgang til fast track. Pussig nok hadde det oppgraderte reisefølget dette. Jeg skjønte fint lite. Det var ikke min SAS-dag i dag, for å si det forsiktig.
Vi måtte dermed slange oss i den fryktinngytende køen midt i det verste rushet. Heldigvis hadde vi god tid, tenkte jeg, og gruet meg til å møte de bryske konsentrasjonsleirvokterne av TSA-agenter. Utrolig nok slapp vi å ta ut PC-en og kom oss overraskende lett igjennom. Sikkerhet og sikkerhet.
Star Alliance Gold Lounge
Vel inne var det bare å rusle bort til Star Alliance Gold Lounge. Dette er etter min mening USAs beste lounge med ordentlig mat, rikelig med sitteplasser og utendørs terrasse. Dette var dagens første lyspunkt.
Les hele anmeldelsen av Star Alliance Gold Lounge her!
Det var ikke mye som var forandret her fra mitt forrige besøk. Derfor var det bare å senke skuldrene og slappe av i velkjente omgivelser – og selvsagt nyte de siste strålene av sol ute på terrassen før ferden gikk nordøstover.
Siste håp ved gate
Vi spaserte i god tid ned til gate. Jeg hadde ennå et lite håp om at innsjekkingsvertinnen ikke helt hadde orden i sysakene og at det dermed var flere ledige seter i business. Igjen fikk jeg avslag. Nå var slaget tapt. Det ble SAS Plus i 11 timer.
Etter noe forsinkelse på grunn av rengjøring av flyvemaskinen var det klart for ombordstigning. Jeg sto fremst i køen og kom selvsagt også først ombord. Å svinge til høyre idet du går ombord er aldri noe gøy, men denne gangen gikk jeg inn med et åpent sinn.
Trøsten var at en god del av dere lesere setter pris på anmeldelser av reiseklasser som er innenfor rimelighetens grenser og komfortens behagelige sone. SAS Plus er utvilsomt ikke noe dårlig komfortprodukt og har en grei pris.
Sete på første rad
Idet jeg booket hadde jeg sørget for å sikre meg plassene på første rad. Her er benplassen noe bedre og det er lettere å krype over sidemannen. Dessuten er det rom for å smugtitte igjennom forhenget og du får ønsket måltid uten fare for at det er tomt.
Setet i seg selv var ganske romslig. Her lå det pledd og pute i tillegg til en vannflaske. I stollommen lå også amenitykittet. Vel å merke kun en skopose med tannbørste og sovemaske oppi.
Ulempen med å sitte på første rad er at fotstøtten sitter setet og skjermen er mindre og løsere enn hos resten. Den er dessuten skjev og ikke særlig behagelig å se film på. Det endte derfor med at jeg sto over å benytte den til annet enn å vise kartet.
Begrenset servering
I SAS Plus får du ingen velkomstdrink og er pent nødt til å vente til flyet er i luften. I og for seg greit. Du får heller ingen meny utover en generell beskrivelse på skjermen. Dermed er du prisgitt til å følge nøye med på høyttaleranlegget.
Det var dog ingen oppløftende nyheter over anlegget. For det første besto middagen enten av reinsdyrskjøttboller eller noe hvit fisk. For det andre fikk vi uttrykkelig beskjed om å bestille all drikke fra trallen første gang den kom igjennom kabinen. Og det skulle vise seg å være en meget viktig beskjed.
Enkel aperitiff med Wi-Fi
Første servering var aperitiff. Her fikk du en valgfri drink i tillegg til en pose med kalde nøtter. «Jeg foretrekker faktisk nøttene kalde fremfor det varme skvipet vi får i business,» sa reisefølget tydelig preget av den kognitive dissonansen og skuffelsen over ikke å sitte lenger fremme.
Mens vi nippet til drinken og knasket på nøttene prøvde jeg å koble meg på Wi-Fi-en. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. SAS fant ikke bestillingen min eller noen andre i kabinens heller. Dermed måtte flyvertinnene trå til med kode.
Jeg merket med en gang flere og flere spurte om hjelp at irritasjonsbegret begynte å fylles. Jeg har nemlig tidligere erfart at denne koden gir langt raskere Wi-Fi og trolig er den samme som flyvertinnene surfer på på bakrommet. Og med flere på linjen, jo tregere går den. Nuvel. Jeg kom meg på og fikk surfet med bedre hastighet enn på turen over.
Rein eller fisk
Med nøttene innenbords var det omsider klart for middag. Jeg gikk selvsagt for reinsdyrskjøttbollene. Reisefølget valgte derimot fisken. Her fikk vi altså testet begge alternativene.
Igjen utbrøt reisefølget at maten smakte bedre enn i SAS Business. Jeg var noe mer i tvil, men måtte innrømme at konsistensen ofte er bedre i Plus. Trolig på grunn av måten maten er oppbevart.
Om ikke «rein» lykke, så fungerte kjøttbollene greit som vomfyll. Fisken gikk derimot ned på høykant i setet ved siden av.
Enkel forrett og dessert
Selv om du ikke får noen ekte treretter i SAS Plus, så har du tre retter på brettet. For anledningen var forretten en liten cæsarsalat. Denne var kanskje måltidets høydepunkt. Enkel, men usedvanlig frisk og smakfull.
Til dessert var det en eller annen fruktkake. Jeg fikk ikke med meg hva det var og klarte ikke gjenkjenne smaken. Mulig det var noe med kirsebær? Jeg sto ihvertfall elegant over og håpet å få meg en sjokolade senere. Denne kaken var altfor masseprodusertaktig.
Begrenset sovekomfort
Med en gang middagen var over og brettene samlet inn, ble lyset i kabinen slukket. Nå skulle flyvertinnene sette seg på bakrommet, chatte og skravle. Jeg hadde ikke stort andre valg enn å lukke øynene selv, i vertikal stilling. Det var lettere sagt enn gjort.
Sovekomforten i Plus er ikke veldig mye bedre enn i Go. Du kommer litt lenger bak med seteryggen og slipper å sovne på sidemannen eller krangle om armlenene, men det er det. Jeg sov ikke særlig godt for å si det sånn.
Sparetiltak på snacks
Jeg ønsket derimot å teste snacktilbudet om natten og forsøkte å be om en pose chips. Dette hadde gått fint over til San Francisco og New York, men til LA var det visstnok andre boller. «Tyvärr, de är inte möjligt.» Hva behager? «Endast nötter och godis ingår i SAS Plus». Den var ny.
Her må SAS enten ha iverksatt usynlige sparetiltak eller så må flyvertinnen ha misforstått. Det var ikke tale om at jeg skulle opp med kredittkortet for chipsen. Da fikk jeg heller knaske videre på de tørre nøttene. Jeg var skuffet over «mid-flight snack». For mer reinsdyr i form av polarrull var uaktuelt.
Lett frokost
Jeg holdt det gående til frokost like før landing. Her ventet nemlig en enkel rett bestående av salat, pålegg, egg, brød og yogurt. Helt greit vomfyll.
Ut av vinduet begynte jeg nå å skimte snedekkede topper. Palmer var forlengst historie. Nå ventet en knapp time på Arlanda før kursen gikk videre mot Oslo. Det ble for kort tid til å besøke gullstuen, men jeg furtet ikke særlig over det.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei flytur. Følelsen av å busse fra A til B var påtagende. Her var det ikke mye å glede seg til hverken i form av mat eller service. Men setet er mer behagelig enn i SAS Go, og det er det viktigste.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Video
Flere bilder
