En kaotisk og intim opplevelse jeg helst skulle vært foruten.
Å fly SAS Plus sies å skulle gi en premiumfølelse. Jeg var langt unna dette da jeg denne kaotiske søndags ettermiddagen skulle fly hjem fra Paris.
Jeg ankom flyplassen i høvelig tid og spaserte rett bort til automatene for å skrive ut boardingkort og bagasjelapper. Jeg noterte meg at hele prosessen var automatisert. Du kunne ikke lenger henvende deg direkte i skranken uten å ha vært i automatene først. Mulig du kunne, men ingen andre gjorde det.
Rotete flyplass
SAS Plus-køen ble nøye håndhevet, selv om det strengt tatt ikke var nødvendig. Det var nemlig ikke mange foran meg og du gikk til de samme «skrankene» uansett. Nuvel. Det gikk i det minste raskt unna.
Charles de Gaulle er ikke akkurat min favorittflyplass. Den er stor, rotete og dårlig inndelt. For eksempel er det svært vanskelig å benytte andre lounger enn den du har tilgjengelig ved gate. Det vil si at jeg i praksis var låst til SAS‘, selv om Lufthansas også var å finne på flyplassen.
Ingen fast track
Jeg spaserte således igjennom de lange korridorene frem til SAS’ gate og lounge. Sikkerhetskontrollen ligger nemlig også her. Derfor er det vanskelig å gå inn og ut. Dessuten er det ingen fast track og alle må igjennom den samme. Dette er ikke det verste ettersom det er begrenset med plasser i terminalen, men dog. Premiumfølelsen uteblir.
Vel igjennom sikkerhetskontrollen ruslet jeg bort til SAS-loungen. Denne var utenfra lik som sist jeg var her. Innenfor så jeg heller ikke de største endringene, selv om den visstnok skulle være nyoppusset. Dette skyldtes nok at folk satt som kveg og det ikke var så mye som en krakk å oppdrive for en stakkar som hadde halvannen time å slå ihjel.
Smekkfull lounge
Det viste seg nemlig at det gikk fly nærmest parallelt til Oslo og Stockholm, og med horder av gullgutter og Plus-reisende sier det seg selv at det ikke er nok plass en søndags ettermiddag. Jeg hadde tenkt å utforske den nye loungen, men måtte gi opp og rusle ut.
Etterhvert begynte boarding til Stockholm og det lettet noe i loungen. Jeg fikk sikret meg en plass innerst i datakroken, men oppdaget til min store frustrasjon at det ikke var stikkontakter å oppdrive her. At de ikke hadde installert dette under oppussing var meg et under.
Stressende kantine
Hele opplevelsen var stressende og jeg følte jeg satt i bedriftskantinen i rushtiden. Buffeten var heller ikke mye å skryte av. Her var det kun et lett utvalg av pålegg og grønnsaker i tillegg til snacks og drikke. Matutvalget var med andre ord prikk likt som i den gamle loungen.
Som jeg kunne se var det kun møblene som var skiftet ut og oppussingen hadde kun tatt for seg overflatene. Det var fortsatt ingen toaletter her inne og heller ikke flere sitteplasser. Med andre ord lite å skrive hjem om.
Nå gledet jeg meg bare til å komme meg ut og reise hjemover. Eller gledet og gledet. Først ut var nemlig en to timers flytur i et smekkfullt fly.
Oppusset fly, men…
Heldigvis gikk boarding i gang på tiden. Jeg stilte meg fremst i køen for å slippe å hoppe over naboene som skulle sitte på sete B og C. Den prioriterte ombordstigningen ble forøvrig håndhevet, selv om folk sto som hodeløse høns overalt foran gate.
Vel ombord oppdaget jeg at flyet var oppusset. Det hjalp lite idet jeg slo meg ned i setet og oppdaget at det ikke var rengjort. På gulvet var det nemlig knust kjeks og setet hadde brune flekker. Det var like før jeg nektet å sette meg, men måtte bare bite i det sure eplet ettersom naboen i B alt sto bak meg og presset.
Problemet med midtsetet
Når du er så heldig å ha blitt tildelt midtsetet, hvorfor skal du da på død og liv gå ombord som en av de første? Det har jeg aldri skjønt. Hadde det vært meg ville jeg utvilsomt ventet helt til sist.
At SAS i det hele tatt selger unna midtsetet i Plus-kabinen er meg en gåte. Ingen andre flyselskaper på kontinentet gjør dette. De blokkerer midtsetet for sine best betalende kunder.
Nuvel. Jeg satt trangt og skittent og ventet på avreise. Det eneste jeg så frem til nå var å se Gardermoen igjen. Men før den tid ventet to stive timer ombord.
Samme servering som sist
Serveringen for anledningen var som på turen nedover. Det var den samme matboksen med akkurat det samme innholdet: kalde kyllingfileter i en eller annen gulrotsaus. Det fristet å stå over, men nok engang bet jeg i det sure eplet.
Naboen på B ba derimot om å få en pizza i stedet. Flyvertinnen kunne ikke garantere noe, men skulle gi ham en hvis det ble til overs. Etter at jeg hadde fortært og sendt fra meg matboksen kom pizzaen. Det var visstnok flere i Plus som hadde bedt om pizza.
Som jeg pleier å si: ingenting smaker så godt som en kioskpølse eller en pizzaslice. Hvorfor SAS da skal servere noen halvfancy kyllingfileter som blir sendt i retur når folk bare vil ha pizza er underlig.
Nuvel. Turen nærmet seg heldigvis slutten. Vi fikk utdelt noe konfekt å sutte på til dessert og det var bare å spenne fast setebeltet og gjøre klar for landing. Endelig.
Konklusjon
Alt i alt en stressende, intim og skitten tur uten store høydepunkter. Dette er ikke en flyreise du gleder deg til og langt fra noen premiumopplevlese. Neste gang velger jeg Lufthansa til Paris.
Min stjernevurdering: 2 av 6.
