Svinedyr billett hjalp ikke. Plutselig ble SAS Plus økonomiklasse.
Selv om turen ned til Praha ikke var all verdens luksuriøs hadde jeg sett frem til en langt mer oppløftende hjemreise. Mye på grunn av muligheten til å teste en ny lounge. Trodde jeg.
Vi hoppet derfor spent inn i drosjen og satte kursen mot flyplassen. Vi hadde bevisst valgt å drøye det lengst mulig ettersom både åpning av skranke og lounge var et usikkerhetsmoment. Dermed ble det kun en liten time til overs før flyet skulle gå.
Ingen gullskranke
Skrankene var heldigvis åpne og det var ingen antydning til kø. Det var heller ikke antydning til egen SAS Plus- eller Star Alliance Gold-skranke. Pussig. Dette hadde jo ikke SAS avskaffet? Nå spøkte det ihvertfall for lounge. Det var det ingen tvil om.
Det er jo en kjent sak at SAS har avskaffet lounge-adgang på de fleste av sine destinasjoner hvor ikke Star Alliance er sterkt representert. Det var derfor ingen overraskelse at Praha falt inn under denne kategorien. Her er det nemlig ingen Star Alliance-selskaper med egen lounge.
Innsjekk gikk forøvrig greit for seg. Om ikke annet fikk kofferten en priority-lapp. På billetten sto det overraskende nok at vi også hadde adgang til fast track. Du verden så generøst, tenkte jeg. For en gang skyld skulle det vise seg at den fungerte også. Køen i den ordinære sikkerhetskontrollen var nemlig betydelig.
Ingen lounge
Det hjalp i grunnen fint lite å komme seg kjapt igjennom. Vi hadde jo nok av tid å slå ihjel, og nå som det ikke var noen lounge å gå i måtte vi finne oss et sted å spise. Utvalget var sørgelig dårlig. En alt mulig-restaurant, en fast food taco-sjappe og en baguette-café var det du hadde å velge i. Vi gikk for en enkel baguette.
Jeg kan ikke huske sist jeg måtte sitte ute blant allmuen, men det var utvilsomt et friskt og annerledes pust. Servicen på denne baguette-cafeen var over all forventning. Ikke fikk du betale i kassen, her ble du servert ved bordet. Servitørene så deg, ønsket velkommen og god reise videre da vi gikk. Dette var jo bedre service enn i de fleste lounger jeg hadde vært.
Etterhvert nærmet det seg boarding. Reisefølget var særs opptatt av at vi skulle stå først i køen. Denne fordelen skulle vi ihvertfall ha nå som vi hadde overlevd en time uten lounge.
Retro-fly
Den prioriterte ombordstigningen ble noe løselig håndhevet, og jeg kom meg først ombord og ned i sete 4A. Flyvemaskinen var overraskende nok en eldgammel A319. Eller gammel og gammel. Designen var ihvertfall retro.
Selv om flyet var nokså fullt fikk vi i Plus blokkert midtsete. De nedslitte, romslige setene var forøvrig deilige å sitte i. Det er det jeg liker så godt med SAS’ gamle flyvemaskiner: de har så god benplass. Ulempen var selvsagt at det både var skittent og udelikat.
Vi tok etterhvert av i henhold til rutetid. På anlegget kunne kapteinen ønske velkommen og fortalte litt om den noe spesielle maskinen vi satt i. Navnet var Christian Valdemar Viking, og det var det eneste flyet i SAS’ flåte som var malt i farvene fra 1946. Artig.
Kun drikke og snacks
Turen mot København tok knappe timen. Dermed røk serveringen av boksmat. Det var kanskje like greit. Jeg kan ikke akkurat si at jeg lengtet etter den tørre kalkunen fra forrige tur. I stedet ventet nå den sedvanlige polarrullen kjent fra turene innad Norden.
Jeg benyttet anledningen til å takke nei, og gikk heller for chips og sjokoladeball med Ringi eplemost til. Det jeg savnet var dog den varme kluten før måltidet. Denne uteble.
Til min store skuffelse var chipsen av blå poteter. Smaken er så å si lik som normale poteter, men utseendet gjør at det byr meg imot. Reisefølget gaflet derimot delikatessen i seg. Det var like før jeg ba om en pose til.
Ut av vinduet så jeg nå Øresundsbroen i all sin prakt. København nærmet seg. Nå ventet to timer i gullstuen før kursen gikk hjem mot Oslo. Det var flott å sitte i et retro-fly, men jeg må si jeg savnet høyhastighets-Wi-Fi-en.
Flyturen mot Oslo var forøvrig av den ordinære sorten. Smekkfullt fly hvor endog midtsetene i Plus var okkupert. Servicen var stressende og uhyggelig. Min bestilling ble ikke tatt, og jeg fikk en proteinbar da jeg ba om sjokoladeball. Jeg ga opp. Nå ville jeg bare hjem.
Konklusjon
Alt i alt en interessant reise i et annerledes fly. Mangelen på lounge i Praha og ingen skikkelig servering ombord gjorde at dette føltes som økonomiklasse. Det var ikke noe premium over opplevelsen overhodet.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
