Longyear lufthavn overrasket meg, men det var langt fra noen luksuriøs opplevelse.
Etter et særs behagelig opphold på Funken Lodge var det nå på tide å sette kursen hjemover. Jeg var forberedt på taxi, men reisefølget ville absolutt teste flybussen, selv om den ialt ble dyrere. I tillegg ankom vi flyplassen samtidig med alle andre. Akk, ja. Om ikke annet ville det bli litt ekstra sightseeing rundt i Longyearbyen mens vi plukket opp folk.
Vel fremme på flyplassen var det førstemann frem til skrankene. Her var det nemlig ikke noe business-innsjekk, og selv med de dyreste billettene i lommen vanket det ikke noe ekstraservice hverken ved innsjekk eller i sikkerhetskontrollen. Her måtte vi pent stille oss i kø med resten.
Endringsvillig
Reisefølget forsøkte seg derimot på å teste fleksibiliteten i Plus-billetten. Var det mulig å komme med et tidligere fly fra Tromsø og hjem? Denne gangen hadde vi nemlig booket to separate flyvninger i motsetning til på turen oppover. Var det plass på «direkteflyet»?
Den svært så hyggelige skrankebetjenten var i slaget og fikk flyttet oss uten å nøle. Fantastisk, sa jeg til reisefølget, og poengterte at det skulle bli deilig med halvannen time ekstra søvn på grunn av tidligere ankomst. Lite visste vi om at det skulle bli tidenes feilgrep.
Nuvel. Vi ruslet igjennom sikkerhetskontrollen og inn i terminalen. Selv om vi ikke hadde fast track, føltes det som det. Nå hadde vi knappe timen å slå ihjel før flyet skulle gå. Jeg måtte utforske fasilitetene.
Taxfreekiosk
Longyear lufthavn er ikke akkurat av internasjonalt kaliber. Det eneste du hadde her var en rekke forskjellige sitteplasser og en kiosk. Kiosken var en miniatyr av Svalbardbutikken og bød på det aller nødvendigste. Du hadde øl, vin, pølser og snacks.
Idet jeg bemerket meg prisene utbrøt jeg til reisefølget: dette er jo nesten som en lounge! Store halvkilosposer med godterier til langt under taxfreepris og fri flyt av vin, øl og tobakk uten skatt. Og alt dette innenriks i Norge! Hverken reisefølget eller jeg savnet noen lounge med dette utvalget.
Nå var det bare å slå seg ned på benkene ved den ene gaten og vente på flyet. Det landet, slapp av passasjerer og returnerte med oss tilbake til Tromsø. Meget effektivt.
Prioritet ombord og blokkert midtsete
Selv om Plus-billettene ennå ikke hadde kommet til sin rett, ble den prioriterte ombordstigningen overholdt. Dermed nøt vi godt av første fordel. Nå var det bare å begi seg ut i regnværet og inn i flyet. Her var det absolutt en fordel å komme først for å slippe å stå ute og vente på at folk fylte hattehyllene.
Vi slo oss ned på rad fem og hadde bevisst satt oss på A og C i håp om at B ble blokkert. Det hadde sett lovende ut hittil ettersom flyet langt fra var fullt. Og det holdt. Noen fikk endog egne rader. Herlig.
Flyet var ikke av den nyeste varianten og bød derfor hverken på Wi-Fi eller USB-strømuttak. Setene var ellers helt ordinære og benplass slik den pleier å være. Nå var ikke det av så altfor stor betydning når flyturen kun var på halvannen time ned mot Tromsø.
Brus og snacks
Ute var det bekmørkt, og vi ble snytt for nok en storartet utflyvning. Det eneste som kunne lyse opp var serveringen, og denne var som sedvanlig ikke all verden. Polarrull, snacks, brus og én alkoholholdig drikke. Både reisefølget og jeg meldte pass på polarrullen og kastet oss heller over snacksen.
Vi valgte blant annet Kvikklunsj, sjokoladeball, nøtter, smoothie og én vin. Ikke all verdens å bli mett på, men det funket. Nå var det bare å slappe av inntil vi var nede på bakken i Tromsø. Mer servering ventet nemlig ikke.
Klønete fortollingsprosess
Nede på Tromsø lufthavn Langnes landet flyet på «utenlandsterminalen». Vi måtte nemlig ta med oss bagasjen ut og fortolle denne selv. Det overrasket meg i det hele tatt at det landet utenlandsfly her, og enda mer at de i tillegg hadde en liten taxfreebod! Denne var selvsagt stengt for oss fra Longyearbyen, men dog.
Det virket ikke akkurat som at fortollingsprosessen gikk på skinner. Bagasjen måtte vi nemlig sjekke inn manuelt etterpå, og det dannet seg raskt kø. Heldigvis hadde de en business-skranke tilgjengelig, og det gikk forholdsvis raskt unna.
Andre hinder ble derimot fasttracken. I den normale sikkerhetskontrollen gikk køen utenfor slusene og det var helt Texas. «Enda godt jeg hadde fasttrack», tenkte jeg selvsikkert og forsøkte å scanne billetten. «Kontakt betjening», sto det, og jeg var like langt. Ikke gadd jeg å gå ned for å få det fikset heller, og stilte meg bakerst i den ordinære køen.
Rekord i bolleboden
Vel inne i terminalen igjen var det bare å begi som mot bolleboden. Her ventet en kanelbolle og litt juice før vi ganske så raskt skulle fly videre – trodde vi. Det gikk nemlig ikke lenge før vi fikk beskjed om forsinkelse. Så utgjort. Vi som hadde byttet fly for å komme fortere hjem…
Det endte med at vi ble automatisk ombooket til det opprinnelige flyet, og dermed snytt for den halvannen timen vi kjøpte oss i Longyearbyen. Akk, ja. Heldigvis var dette flyet presist.
To og en halv time i bolleboden var i overkant mye, og også personlig rekord for min del. Nå gledet jeg meg egentlig bare til å komme hjem. Med en potensiell kansellering i sikte spøkte det nå også for det blokkerte midtsetet.
Fullt fly og bagasjesurr
SAS hadde booket så mange som mulig om til det senere flyet slik at det var smekkfullt. Det flyet vi egentlig skulle ta ble omsider fikset og tok av et par minutter etter vårt. Ombord hadde trolig de fleste passasjerene en egen rad. Og ikke nok med det. Bagasjen vår var sannsynligvis også der.
I det overfylte flyet vi befant oss gikk etterhvert serveringen i gang. Det ble travelt for flyvertinnene, og jeg fikk bare bedt om en pose chips og en cola. Det virket ikke som at de var villige til å by på noe mer heller. Med andre ord en heller ordinær og upersonlig tur ned mot Gardermoen.
Vel nede på bakken var jeg spent på om antagelsen min om at bagasjen var med det opprinnelige flyet fremfor vårt stemte, noe den gjorde. Dermed ble det en liten times venting i bagasjehallen før vi omsider kunne sette kursen hjem for godt.
Konklusjon
Alt i alt en tur som startet overraskende fint, men som fikk seg en liten støkk med forsinkelse og bagasjesurr mot slutten. Ikke akkurat noen minnerik eller luksuriøs opplevelse verdt å skrive hjem om.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
PS! Sjekk hva det koster med SAS Plus her!
Flere bilder
