Anmeldelse av TAP Portugal Business Class fra Lisboa til New York

Splitter ny kabin, men det er noe som skurrer.

Lettere andpusten etter å ha løpt fra Oslo-flyet var vi fremme ved gate. Som om ikke tiden var knapp nok fra før hadde en viss oransje president nylig iverksatt strengere innreiseregler. Det innebar dermed et intervju på avreiseflyplassen.

Trumpsk intervju

Heldigvis var det en egen kø for reisende i business class. Dermed kom vi rett i snakk med intervjueren. Spørsmålene var de samme som du får ved immigrasjonen: hvorfor skal du til USA, hvor lenge blir du og hvor skal du bo. Det tok med andre ord ikke mange minutter.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York gate — Klar for USA-utspørring ved gate.

Vi fikk alle et klistremerke på passet som indikerte at vi var klarerte. Dermed var det bare å stille seg i køen for ombordstigning. Jeg ergret meg litt over at loungen glapp denne gang, men gledet meg til å teste den på returen.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York premium — Heldigvis havnet vi i premiumkøen.

Med en forsinkelse på to timer fra Oslo var jeg nærmest sikker på at det ble overnatting i Lisboa og fly neste dag. Det ble det heldigvis ikke. Dessverre forflyttet denne forsinkelsen seg til New York-flyet og jeg kunne tydelig se fortvilelsen hos passasjerene som hadde sittet her i timevis allerede.

Fullt og flyttede seter

Det gikk ikke lenge før ombordstigningen var i gang. Intervjuene gikk smertefritt for seg og folk strømmet ombord. Jeg var selvsagt først etter rullestolene. Reisefølget spøkte lett med at en av oss neste gang måtte komme trillende for virkelig å bli prioritert.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York ombordstigning — Klart for ombordstigning.

Flyvningen så ut til å bli nokså full. Hvert eneste sete i businesskabinen var okkupert og flyvertinnene løp stressede frem og tilbake for å ta alle imot. Til min store forbauselse var reisefølget og jeg plassert spredt med fremmede. Dette til tross for at jeg hadde valgt seter lang tid i forveien.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York ombord — Kaotisk ombord i businesskabinen.

Heldigvis var det en usedvanlig hyggelig svenske som velvillig byttet sete med reisefølget slik at ihvertfall noen av oss ble sittende sammen. Midt oppi kaoset ble velkomstdrinken servert av en grønnkledd flyvertinne. Ennå hadde jeg ikke rukket å ta innover meg den nye kabinen.

Underlig setekonfigurasjon

Etterhvert som roen senket seg og velkomstdrinken var innenbords fikk jeg anledning til å inspisere kabinen. Setene var nye og lignet unektelig på SAS‘. Konfigurasjonen var derimot ytterst merkelig. Det var hverken 2-2-2 som Turkish eller 1-2-1 som SAS, men en blanding.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York sete — Reisefølget sikret seg et meget privat sete.

Noen seter var som egne suiter og minnet mer om førsteklasse enn business class. Andre minnet derimot mer om premium økonomiklasse blottet for privat skjerming. Reisefølget og jeg satt sammen på to av de mindre private setene ved vinduet, og det ble tidvis meget intimt.

En annen i følget hadde fått kongesetet med skjerming på begge sider og vindusplass. Det var tydelig forskjell på folk. Her burde TAP tatt ekstra betalt for setet hvis komfort var det du betalte for. Nuvel. Det var lite vi kunne gjøre noe med.

Sardinboks og aviser

Avisene kom nå igjennom kabinen. Av engelske var det kun New York Times og The Economist tilgjengelig. Jeg røsket til meg sistnevnte og nippet til velkomstdrinken i påvente av take-off.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York velkomstdrink — Velkomstdrink.

Flyturen skulle ta i overkant av seks timer og var således ikke av de lengste. Dermed gikk serveringen raskt i gang.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York amenity kit — Velkomstpakke bestående av meny, amenity kit og hodetelefoner.

Først ut var selvsagt menyen, støydempende hodetelefoner og amenity kit. Sistnevnte var forøvrig kreativt pakket inn i en stor sardinboks. Her var det altså ikke snakk om noen ekstravagant toalettmappe. Innholdet var derimot av det samme vante.

Tynn meny

Det som overrasket meg mest var den tynne flisen av en meny. Heller ikke denne hadde de spandert på farvetrykk. Underlig. Innholdet var derimot helt greit. Det var ventet to serveringer: middag og frokost.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York meny — Menyen kom i brettet A4-ark i sorthvitt.

Menyen var ellers ufravikelig med unntak av tre valg på hovedretten: kalv, reker eller pasta. På drikkefronten var det også skralt. Null champagne, kun «sparkling wine» og det absolutte minimum av styrkedråper og vin.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York meny mat — Dagens bespisning.

Nuvel. Serveringen gikk smått om senn i gang. Jeg reagerte på at de begynte på én side av kabinen og gikk rundt fremfor at det var en vogn på hver side. Selvsagt satt jeg på siden hvor vognen kom til sist.

Skitne og små toaletter

I påvente av serveringen smøg jeg meg av sted på toalettet. Jeg var spent på hvordan dette så ut. Dessverre viste skuffelsen seg å bli komplett. Toalettet var ikke bare skittent, men også prikk likt det du finner på kortdistanse på økonomiklasse.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York toalett — Helt ordinært toalett uten noe ekstra.

Interiøret var løst og det var ikke så mye som en blomsterkvast å oppdrive. I tillegg til absolutt minimum av fasiliteter var det noen våtservietter tilgjengelig i en skuff. Og that’s it. Fysj. Jeg skyndte meg tilbake til setet.

Aperitiff

Her var serveringen av kanapeer og aperitiff i gang. For anledningen var det en smakløs hummerbit med sitron på en brødskive og røstede solsikkefrø til. Frøene smakt forsåvidt greit, men jeg følte meg mer som en fugl der jeg satt. Om ikke annet så aperitiffen lekker ut.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York appetittvekker — Hummer-kanapé som appetittvekker.

Videre var det klart for forrett. Denne besto av søtpotet-, gresskar- og asparges-suppe i tillegg til kaldrøkt kveite. Hele måltidet så unektelig lekkert ut, men jeg ble mildt sagt overrasket over redskapet som ble brukt til å servere suppen.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York termos — Suppe på termos.

Forrett

På trallen sto det nemlig en god, gammeldags termos. Du store alpakka. Ikke bare følte jeg at jeg så fugl etter solsikkefrøene, men nå var jeg neimen ikke sikker på om jeg var blitt trekkfugl også. Reisefølget og jeg humret av observasjonen mens vi gjøv løs på suppen.

Den var usedvanlig smakfull. Kveiten var derimot så som så. Røktsmaken var altfor fremtredende. Men assosiasjonene til telt- og hyttetur var det lite å utsette på.

Idet det var klart for hovedrett var skuffelsen allerede til å ta og føle på. Jeg hadde nemlig ikke fått førstevalget mitt som var pasta ettersom det var tomt. Å tilby alternativer når du er utsolgt er og blir dårlig markedsføring. Fallhøyden blir enorm.

Hovedrett

Nuvel. Jeg måtte nok engang ta til takke med kalven. Forøvrig den samme som jeg hadde fått på turen ned fra Oslo. Dette hadde jeg svært lite lyst på, men sånn ble det. Reisefølget hadde derimot slått kloen i pastaen og var over seg av begeistring.

Kjøttet var i og for seg mørt og godt, men den kvalmende eimen av sopp ødela opplevelsen. Presentasjonen fikk heller ingen toppscore av meg. Dette var og ble flymat. Jeg sendte det meste tilbake der det kom fra.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York kalv — Kalv til hovedrett.

Som trøst fikk jeg smake på reisefølgets pasta. Denne var upåklagelig. En anelse av flymatsmak her også, men dog langt bedre. Kyllingen var røkt og ga assosiasjoner til bacon som det originalt skal være i en carbonara. Brødet til var ellers smakløst og tørt, og smøret manglet salt.

Dessert

Til dessert kunne du velge mellom sjokoladeiskrem, fersk frukt eller ostefat. Jeg gikk for de to første. Iskremen var aldeles utsøkt. Fyldig og mørk sjokolade med en deilig sødme. Presentasjonen i plastkopp kunne derimot vært forbedret.

Fruktfatet var på den annen side en miserabel affære. Seks skiver med appelsin med en løs nellikspiker og en mynteblad var alt du fikk. Fra telttur tidligere i måltidet var jeg nå på hyttetur med en touch av julekveld. Her var ble det rett og slett for mange inntrykk å fordøye.

Underholdning

Til å runde av ble det servert kaffe, te og sjokolade. Jeg nøt den mørke sjokoladen mens reisefølget avsluttet med en kopp posete. Nå kjente jeg trettheten komme sigende og var klar for en blund. Først måtte jeg sjekke ut underholdningssystemet.

Jeg var ikke i stemning for å se film, men noterte meg utvalget. Dette var helt greit. Det skal forøvrig nevnes at du er prisgitt egen maskin eller skjermen i seteryggen for underholdning. Wi-Fi var nemlig ikke å oppdrive.

Leggetid

Øynene var i ferd med å synke sammen og jeg redde opp sengen. Det lodne reisefølget var allerede på plass og så ut til å ha det som plommen i egget.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York seng — Sengen ble redd opp og reisefølget fant seg godt til rette.

Det skal nevnes at både teppe og pute var av den enkle sorten. Du fikk ikke noen «madrass» heller. Setet kunne derimot legges helt flatt og det var greit for hvile. Ulempen var at det var trangt i bredden og tilnærmet umulig å komme seg på toalettet hvis naboen også lå nede for telling.

Frokost

Nuvel. Et par timer ble det. Dessverre altfor kort, men frokost måtte jeg ha. En snau time før landing ble denne servert. Her fikk du kun et brett med frukt og pålegg på i tillegg til brød og juice fra trallen. Skrale greier.

Men ned gikk det. Utenfor vinduet var nå New York å se i det fjerne. En kort tur var over, og trolig var det like så greit.

TAP Portugal Business Class Lisbon New York landing — Snart nede på JFK.

Konklusjon

Alt i alt en helt grei tur. Ingen luksusfølelse og lav kvalitet på maten trekker ned. Merkelig setekonfigurasjon ødelegger også opplevelsen av privatliv som er alfa og omega når du reiser business class. Jeg ville nok ikke valgt TAP igjen til USAs østkyst.

Min stjernevurdering: 3 av 6.

PS! Aldri gå glipp av nye innlegg igjen – følg meg her!