Skulle jeg få en minnerik hjemreise i gode seter eller ble det kun blokkert midtsete?
Som jeg tidligere har nevnt flere ganger kan det være rene bingoen hvilket business class-sete du får innad Europa med Turkish Airlines. Dermed var spenningen stor også denne gang. Ville det bli en storslått avslutning?
Etter en avslappende morgenstund i loungen bar det av gårde til gate. Som vanlig var denne et stykke unna og vi fikk dermed blodsirkulasjonen i gang.
Mange køer
Vel fremme var boarding ennå ikke begynt, men de ulike ombordstigningsklassene var tydelig inndelt. Det var hele fire ulike køer å stille seg i. Selv om det på min billett ikke sto noen klasse, antok jeg at jeg var A. Jeg registrerte nemlig noen andre passasjerer med gullbånd på håndbagasjen som også stilte seg her.
A-køen var åpenbart ikke kun for oss i business class. Foran meg sto en vilter barnefamilie som helt klart skulle lenger bak i flykroppen enn oss. Jeg hørte reisefølget ergre seg over denne prioriteten. Jeg la tørt til at det ikke var lenge før rullestolen ventet og at vi dermed alltid havnet i første rekke.
Store seter
Vel ombord kunne jeg senke skuldrene. Det var store business class-seter og ikke bare blokkerte midtseter i økonomiklassestil. Med andre ord var flyet likt det vi fløy nedover. Det skulle til forandring vise seg at hele kabinen denne gang var full.
Etter at den bakre kabinen også var fylt opp kunne velkomstservicen gå i gang. Først ut var velkomstdrinken. Jeg sviktet ikke min tradisjon og gikk for den friske limonaden.
Like etterpå kom hodetelefonene og beskjeden om at disse ble samlet inn igjen ved reisens slutt. I setet foran hørte jeg et sukk. De trodde at de skulle få hodetelefonene til odel og eie. Hva nå enn de skulle med dem.
Videre fulgte avistrallen og det var klart for take-off.
Dagens meny
Solen skinte over Istanbul mens skiltet med fest setebelte slukket og menyene ble delt ut. For anledningen var det en enkel variant bestående av ymse tyrkisk frokost. Jeg var ennå mett etter besøket i loungen og vurderte å stå over.
Mens jeg tenkte meg om kom de varme klutene. Jeg rengjorde både meg selv og setet. Beslutningen om bespisning ble også tatt. Jeg tok imot brettet med forrett, men sto elegant over hovedretten.
Lett frokost
På bordet kom en liten fruktsalat, oster, grønnsaker og annet tyrkisk pålegg. Like etterpå fulgte brødkurven. Dette skulle bli en lett vegetarfrokost.
Reisefølget var derimot mer enn klar for varmmat og gikk for en gözleme av ost og spinat. I mine øyne lignet det på en fylt pannekake, noe som også ble bekreftet. Det smakte visstnok godt. Nå angret jeg.
Nuvel. Gjort var gjort. Det ventet heller ingen dessert utover kaffe og brennevin. For å være ærlig så var jeg ganske så mett etter hele den lange turen fra Jakarta, og gledet meg i grunnen mest til å komme frem.
Ordinære fasiliteter
Jeg stakk ellers en kjapp tur innom toalettet for å utforske fasilitetene. Her var det helt ordinære forhold. Såpen og lotionen sto fremme, men utover det var det meste som på flytoaletter ellers.
Det var ikke Wi-Fi ombord og jeg sto over å teste underholdningssystemet denne gangen. Det var tross alt bare snakk om en drøy tre timers flytur.
Ut av vinduet så jeg nå Jessheims vakre sletter bre om seg. Det nærmet seg landing. Reisen var ved veis ende.
Konklusjon
Alt i alt en tur helt i tråd med forventning. Ingen store overraskelser hverken kulinarisk eller med hensyn til service. Turkish Airlines byr fortsatt på Europas beste business class.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Video
Flere bilder
