Overraskende forutsigbart og konsekvent, men samtidig uformelt og litt for enkelt mot slutten.
Hittil har jeg bare hatt gode opplevelser med British Airways foran forhenget. Men etter å ha lest om flere som konsekvent omtaler servicen som dårlig er det vel bare et tidsspørsmål før jeg også får oppleve det. Jeg krysset fingrene for at jeg slapp denne gangen.
Etter en kort, men hyggelig weekend på Sheraton Lisboa var det på tide å sette kursen hjemover. Flyet gikk litt over syv på morgenen, noe som innebar at vi ikke rakk frokosten på hotellet. Dermed var jeg prisgitt tilbudet i loungen.
Ingen kø
På flyplassen var det lett å finne frem til British Airways som hadde tydelig oppmerkede skranker. Det var skilt mellom økonomi og business, men ikke en sjel å se. Dermed ble det en effektiv innsjekk for alle som møtte frem. Reisefølget og jeg henvendte oss selvsagt i Club Europe.
«Jeg savner teppet», sa jeg, og reisefølget nikket i enighet. Det skal liksom ikke så mye til for å heve standarden i premiuminnsjekken. Nuvel. Vi overlevde til tross for at skrankevertinnen også glemte å sette på prioriterte bagasjelapper.
Vi satte videre kursen mot fasttracken. På Portela lufthavn hadde de heldigvis vett til å lage en skikkelig og tydelig merket fast track. Her var det ikke et sekund tvil om hvor vi skulle gå.
Frokost i Lounge ANA
Hele prosessen gikk forbausende fort. Jeg elsker når de har en tydelig skjermet fast track. Nå var det bare å fortsette videre opp i loungen. Denne gangen ventet ikke TAP Portugals, men fellesvarianten Lounge ANA. OneWorld eller British hadde altså ingen egen lounge her.
Ettersom jeg tidligere hadde testet begge loungene visste jeg hva vi kom til. Det var i grunnen ikke noe nederlag å besøke ANA fremfor TAP. De var i og for seg nokså like hva gjaldt mat og drikke. Forskjellen var trolig den futuristiske designen, og ikke minst antallet mennesker. Lounge ANA var nemlig særdeles tom denne søndags morgenen.
Les hele anmeldelsen av Lounge ANA her!
Etter å ha kastet i meg noen sandwicher var det på tide å sette kursen mot gate. Vi kunne jo ikke gå glipp av den prioriterte ombordstigningen. Nede ved gate var det forøvrig tydelig inndelt i soner og vi stilte oss selvsagt fremst i sone 1.
Seks rader med bord i midten
Det var kun seks rader med Club Europe, og reisefølget og jeg okkuperte fjerde. Velkomsten var «lovely», for å benytte et begrep flyvertinnen avsluttet enhver setning med.
Flyvemaskinen så ut til å bli helt full denne søndags morgenen, og idet samtlige passasjerer var ombord gikk velkomstservicen i gang. Først med den varme kluten og deretter ved utdeling av menyen. Dessverre fulgte ingen velkomstdrink – til stor skuffelse for det ene reisefølget som hadde bestilt flytaxi ene og alene for å innta bobler.
Setene var forøvrig av samme type som på turen ned mot Lisboa: Den vanlige økonomiklassevarianten kun med et blokkert sete i midten. Heldigvis hadde British vett til å sette et bord imellom denne gangen. Dermed var følelsen av business class litt nærmere. Denne flyvemaskinen hadde også strømuttak slik at jeg kunne lade underveis. Ypperlig.
Frokostmeny
Idet vi var kommet i luften gikk serveringen i gang. Frøken Lovely sparte ikke på adjektivene og delte vel i grunnen ut flere positive ord enn mat. Når det var sagt sto det frokost på menyen. Alt ble servert på ett brett.
Forrettene var varme brød og croissanter med frukt og yogurt til. Ettersom jeg hadde spist meg såpass mett i loungen valgte jeg å stå over den varme hovedretten. Reisefølget var derimot ikke fremmed for mer påfyll, og jeg lånte retten til å ta noen bilder.
«Nydelig omelett»
Til hovedrett kunne du selvsagt velge mellom den tradisjonsrike engelske frokosten eller omelett med ost og urter. Reisefølget gikk for sistnevnte, og skrøt den slappe omeletten opp i skyene. Mulig det var boblene og den sprudlende flyvertinnen som fikk godordene til å hagle. Ikke vet jeg. Måltidet var ihvertfall en innertier.
Jeg koset meg derimot med frukt, croissant og kakao, og var like begeistret denne gangen som sist over at det ikke kun var kaffe og te av varme drikker. Se og lær, SAS!
Turen mot London tok litt i underkant av to og en halv time. «Altfor kort», sprudlet det på siden av meg, og jeg var skjønt enig. Her kunne vi nytt noe mer snacks og drikke, men tiden strakk altså ikke til. Det ble med denne enkle frokosten og drøssevis av adjektiver fra flyvertinnen.
Formiddagen i Galleries Club Lounge
Nå ventet nemlig et lengre opphold i Galleries Club Lounge i terminal 5 før vi satte kursen hjemover mot hovedstaden. Jeg merket at jeg ikke akkurat gledet meg veldig til chili con carne med kjøttboller, men jeg hadde ikke noe annet valg. Trøsten var at dette skulle bli siste turen i Galleries Club. Fremover var det Galleries First som gjaldt.
Les hele anmeldelsen av Galleries Club Lounge her!
Etter timevis med sterke kjøttboller var det på tide å gjøre seg klar for siste flyvning mot Oslo. Snaue to timer og en liten lunchservering ventet før vi var tilbake på norsk jord.
Ufrivillig setebytte og fullt fly
Det tok dog en evighet før gaten kom opp på skjermen, og først idet boardingen skulle gå i gang fikk vi vite hvor vi skulle. Ettersom det utålmodige reisefølget hadde fisket etter informasjon i loungen fikk vi vite gaten noe tidligere enn allmuen. Dermed sikret vi oss plass først i køen og var således først ombord. Herlig.
Vel inne i flykroppen slo det meg hvor mange rader det var med business class. Dette var jo nesten som SAS Plus på torsdags ettermiddag fra Oslo til Trondheim, sa jeg tørt og la til at jeg savnet det provisoriske bordet mellom setene.
Det er en kjensgjerning at nordmenn er få, men har god råd. Det var tydelig når det var hele 11 rader i Club Europe. I tillegg hadde British prestert å omplassere oss, slik at vi satt spredt. Årsaken var visstnok bytte av flyvemaskin, men den kjøpte jeg ikke.
Reisefølget var således nødt til høflig å forhøre seg med naboen om å få bytte sete. Vedkommende var en korrekt forretningsmann som i grunnen ikke brød seg om stort annet enn papirene sine. Dermed fikk vi sittet sammen.
Intet strømuttak eller Wi-Fi
Idet allmuen var på plass kunne jeg utforske omgivelsene. Jøss, jeg tror jammen British har byttet flyvemaskin, sa jeg, og henviste til at stikkontakten var borte. Nå måtte jeg tviholde på den lille strømmen jeg hadde. Det skulle dog bli problemfritt ettersom British er fri for Wi-Fi ombord.
Den varme kluten kom like før take-off, men ingen meny fulgte. Hva som gjør at en halvtimes lengre flyvning gir bedre service undret meg, men jeg måtte bare vente i spenning på hva som kom flyvende ned på bordet.
Ettersom det var i skjæringspunktet mellom lunch og middag var det ikke overraskende at det sto afternoon tea på menyen. Visstnok var det også en salat du kunne velge, men allerede ved rad seks var de gått tom for den. Og jeg skjønte raskt hvorfor.
Tynn afternoon tea
Afternoon tea-en var av den enkle sorten. Denne ble servert på plastbrett og slett ikke på noe sølvfat. Her var det tre sandwicher: en med ost, en annen med skinke og kål og en tredje med rekesalat. Sistnevnte falt umiddelbart i smak hos reisefølget som ikke er fremmed med å starte dagen slik til hverdags.
Jeg var derimot mer lunken og fokuserte på de søte fristelsene. Her hadde du nemlig en syrlig jordbærkake samt varme scones å kose deg med. Kaken kunne jeg vært foruten, men sconesene skulle det gjerne vært flere av. Idet kurven kom til meg var det kun rosinscones igjen…
Vennlig service tross alt
På hele turen frem og tilbake fra Lisboa var det denne siste serveringen som utvilsomt var minst minnerik. Smekkfullt fly med for lite mat ombord skaper dårlig stemning, selv om flyvertinnene gjorde sitt ytterste for å være høflige og imøtekommende.
Nok engang måtte jeg la den forutinntatte påstanden om dårlig service falle. Ihvertfall delvis. Kunne det være den britiske aksenten som løftet følelsen av eksklusivitet? Noe måtte det jo være. Jeg hadde uansett intet å utsette på vennligheten, skjønt det skortet på maten på siste tur.
Konklusjon
Alt alt en flott tur som startet godt med overpositiv service og brukbar mat. Fortsettelsen ble kanskje ikke mye å skrive hjem om, men British leverer alt i alt en godkjent premiumopplevelse innad Europa.
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
Flere bilder
