Romslig lokale, storslått utsikt og uforglemmelig service.
Det er en kjensgjerning at Sheraton-lounger kan variere stort fra hotell til hotell. Ettersom jeg befant meg i Asia var jeg ikke så veldig bekymret for å bli skuffet. Med Sheraton Sopot og Sheraton Lisbon friskt i minne håpet jeg på forbedring.
Og forbedring var det så til de grader. Ihvertfall når det kom til lokale. I Nha Trang hadde de nemlig vett til å plassere loungen i toppetasjen med panoramautsikt mot så vel byen som stranden. Det var en utendørs terrasse og rikt med sitteplasser inne.
Like innenfor inngangen hadde de en betjent resepsjon som du kunne sjekke inn i og henvende deg dersom det var noe annet du lurte på. Med andre ord trengte du ikke bevege deg nede i lobbyen i det hele tatt. Sånn skal det være. Jeg elsker når club-loungen blir som et hotell i hotellet.
Ingen frokostservering
Dessverre var den ikke helt komplett. Det hadde seg nemlig slik at de hadde avskaffet frokostserveringen og sendte oss ned i den kaotiske frokostsalen i stedet. Selvsagt gratis selv om vi ikke hadde frokost inkludert, men dog. Jeg savnet den fredelige og tilbaketrukne atmosfæren; å slippe å innta frokost med en haug med skrikerunger og slafsende kinesere rundt seg.
Det var ikke helt uten grunn at de hadde sluttet med frokost, fikk jeg vite. De ansatte var overraskende ærlige og åpne. Årsaken var nemlig at det ikke var lønnsomt ettersom svært få av club-gjestene faktisk valgte å spise frokost i loungen. Uvisst av hvilken grunn. Mulig utvalget var for tynt? Det var ikke godt å si
Du kan forøvrig lese hele anmeldelsen av frokosten her!
Ellers på dagen bød loungen kun på to serveringer: lett snacks og hors d’oeuvre. Den lette snacksen besto av et rikt utvalg oppskåret frukt, kjeks og nøtter. I tillegg var kjøleskapet med brus og vann åpent som alltid.
Fyldig hors d’oeuvre
Høydepunktet var, ikke overraskende, hors d’oeuvre. Denne begynte rundt 17:00 og varte frem til 19:00. Da ble det satt frem en rekke godsaker av det faste og flytende slaget. Men det gjaldt å drikke og spise tett. De to timene fløy nemlig avsted.
Utvalget varierte noe fra dag til dag, men besto i hovedsak av lette salater, sandwicher, brød, oster, sushi og grønnsaker med dip på koldtbordet. Av varmmat hadde du to retter å velge i. Disse var av det asiatiske slaget. Det var noe variert kjøtt med ris.
Kvaliteten på kjøttet var ikke all verden å skryte av. Det var dårlige og seige stykker med mye brusk og ben. Sausene var dog gode og risen likeså. For den ikke altfor kresne var det mulig å innta middagen her, men både reisefølget og jeg måtte supplere med room service.
Kampen om søtsakene
Dessertbordet var derimot særs fristende. Her sto det flere forskjellige smakfulle kaker i tillegg til noe oppskåret frukt. Men det gjaldt å skyndte seg. Gribbene kastet seg over godsakene og det ble ikke etterfylt. Kakene var ment å stå fremme utover kvelden, men det var bare noen rester av frukten som sto igjen til de forsentkommende.
Ubetjent bar med fri flyt
Når det gjaldt drikke var selvsagt kjøleskapet med vann og brus åpent som vanlig. I tillegg åpnet baren like ved. Denne var i hovedsak selvbetjent, men de oppmerksomme vertinnene var flinke med å spørre om påfyll. Forøvrig var baren utstyrt med redskaper til å mikse egne drinker, noe det tørste reisefølget visste å benytte seg av.
Utvalget var helt greit med det aller mest grunnleggende av brennevin på plass i tillegg til enkel rød og hvit vin. Det viktigste var at alt var inkludert og at du kunne skjenke så mye du ville, men det var jo uansett begrenset hvor mye du kunne innta på to timer.
Rikt på fasiliteter og utsøkt service
Utover de spiselige og drikkelige var loungen velutstyrt med fasiliteter. Du hadde et businessenter med datamaskiner og skrivere, møteværelse, utendørs terrasse og aviser og magasiner tilgjengelig. Det som kanskje var viktigst av alt, og som gjorde hele opplevelsen, var de ansatte.
Sjeldent hadde vi opplevd så god og vennlig service. Det hendte at noen kom bort til oss og slarvet i godt over en time. De delte av seg selv, kom med personlige tips og viste genuin interesse for oss. Etterhvert føltes det som å komme til gjeng med venner.
Det var forøvrig tidvis varierende hvor mange andre gjester som var innom. Visse dager var loungen smekkfull av høylydte amerikanere, andre dager fikk vi den nesten for oss selv. Blant de andre var det noen som utmerket seg som ytterst vennlige og imøtekommende. Vi stiftet blant annet et godt bekjentskap til en meget bemidlet thaifamilie, og ble invitert til Thailand. Det var jeg slett ikke fremmed for.
Selv om loungen tidvis føltes som Sheraton, var servicen på Ritz-Carlton-nivå. Reisefølget forlot loungen siste dag med en tåre i øyekroken. «Dette var nesten som Ritz-Carlton Jakarta», ble det hulket. Det var neimen ikke langt ifra, repliserte jeg.
Konklusjon
Alt i alt en flott lounge i toppetasjen med eksemplarisk service og utsikt. Jeg savner frokostservering og litt mer snacks utover hors d’oeuvre, men det blir bare bagateller i forhold til den uforglemmelige totalopplevelsen.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Les hele anmeldelsen av hotellet her!
Video
Flere bilder
