Utsikt og service i toppklasse, men hvordan var det med serveringen?
JW Marriott er kanskje den kjeden som gir mest valuta for platinumkortet. Her får du både oppgradering og fri adgang til lounge i motsetning til hos Ritz-Carlton hvor du må punge ut. I teorien er begge fem stjerner, men i utførelsen kommer forskjellene til syne. Men var forskjellene egentlig så store her i Mexico City?
På hotellet forøvrig merket jeg fint lite til at jeg befant meg på et JW Marriott-hotell og ikke et Ritz-Carlton. Det avgjørende ville være loungen. Som kjent er jo serveringene her ofte færre og mer begrenset. Og hvordan stilte det hele seg i forhold til i USA? Mexico var jo nabolandet, og jeg var stygt redd for at noen av uvanene fra nord hadde funnet veien ned hit.
Heldigvis ble det bare med frykten. Ut fra informasjonsskrivet jeg fikk ved innsjekk var det tydelig at denne loungen var av det noe rausere slaget. Du kunne nemlig vente deg fri flyt av lokal vin under hors d’oeuvre som forøvrig varte i flere timer. I USA hadde du måttet betale per glass. Når det gjaldt serveringene ellers var antallet det samme: frokost, snacks og hors d’oeuvre.
Mye mer enn «continental breakfast»
Frokosten ble skrytt opp i skyene av resepsjonisten ved innsjekk. Dette var nemlig langt fra noen «continental breakfast» som vi egentlig kun hadde krav på. Det forventet jeg nesten. jeg kan ikke erindre å ha bodd på noe JW Marriott-hotell med kun tørr loff og syltetøy å bite i.
Utvalget var upåklagelig og følelsen av Ritz-Carlton var påtagende. Her hadde du noen meksikanske varmretter og pannekaker i tillegg til eggerøre, bacon og pølser tilgjengelig. Omeletter og stekte egg kunne du forespørre fra en av loungevertene. Informasjonen om sistnevnte var ikke til stede, så vi måtte bare se hva andre gjorde og kopiere dette.
Det var ellers rikelig med fersk frukt og bær i tillegg til fristende bakevarer. Min nye favoritt ble raskt sukkercroissantene. Dette sammen med friske jordbær avsluttet en herlig frokost. Var du av typen som foretrakk pålegg som laks, salami, skinke og ost var selvsagt dette også på plass. Jeg fant ikke noe jeg savnet.
Snacks og brus
Etter frokosten og frem mot hors d’oeuvre som åpnet mellom klokken 17-18 var det ikke annen servering enn lett snacks, søtsaker og brus å finne. Kjøleskapet med leskedrikker var åpent hele døgnet, og her kunne du nyte alt fra lokal meksikansk brus til Diet Pepsi og vann. Skapet med øl var låst hele dagen og ble kun åpnet dersom du bladde opp. Dette var nemlig ikke gratis. Det pussige var at Coronaen sto på utstilling…
Til tross for at ølet kostet var det fri flyt av vin under hors d’oeuvre. Reisefølget var ikke blitt skjenket så mye vin siden besøket på Ritz-Carlton i Hong Kong. Servicen var på topp, og det var ikke grenser for hva de ønsket å gjøre for oss. Hver kveld fikk jeg blant annet, noe ufrivillig vel å merke, servert en grønn juice. Denne både smakte og så sunn ut, men jeg kunne ikke si nei.
Ordinær, men lang hors d’oeuvre
Av det spiselige var det heller tynt under hors d’oeuvre. Som sedvanlig sto det kun to varmretter fremme i tillegg til et ostefat med spekemat, loff og kjeks til. Ferdigblandede salater sto også fremme. Det jeg savnet var oppkuttede grønnsaker. Det pleier alltid å stå ved siden av chipsen, men denne gangen var det helt fraværende. Fokus var på cæsar- og tunfisksalatene. Varmrettene varierte forøvrig fra dag til dag med alt fra kyllingvinger og svinewok til pasta og ris.
Det fine med hors d’oeuvre på JW Marriott Mexico City var at den varte i uendeligheter. Her var det ingen vits å stresse inn til knappe to timer med begrenset servering. Både mat og vin sto fremme i hele fire timer hver dag. Det måtte være rekord. Ikke engang Ritz-Carlton var så generøs.
Det hører med at kakene ikke ble servert separat, men sto fremme med resten av maten hele tiden. Det var i og for seg greit. Ofte har jeg følt at det har vært for lang tid mellom hors d’oeuvre og dessert. Her fikk du alt i ett og kunne nærmest komme når det passet deg. Kakene var dog ikke all verden, men varierte fra dag til dag. Jeg falt blant annet pladask for en hvit sjokolademousse.
Upåklagelige fasiliteter og service
Utover det spiselige og drikkelige bød ikke loungen på annet enn utsøkt service og utsikt. Det lå noen aviser og magasiner fremme i tillegg til at et fjernsyn med CNN sto på i bakgrunnen. Det var ingen datakrok, men heller viet plass til en resepsjon. Det var uvisst om det gikk an å sjekke inn og ut her, men den var ihvertfall til stede.
Selv om det ikke var all verden med plass hadde de skviset inn et toalett. Og dette var trolig det lekreste loungetoalettet jeg hadde vært borti med unntak av Ritz-Carlton Doha. Her var det fare for å bli sittende i timevis. Med vindu fra tak til gulv fikk du førsteklasses utsikt over Mexico City. Det var rent, velduftende og utstyrt med små håndklær og håndkrem. Alt etter min smak.
Loungevertene var også i en klasse for seg. De utøvet personlig service og bød på seg selv. De kom med tips, dro frem iPhonene sine og viste bilder. En morgen ble vi endog stående og se på soloppganger i flere minutter sammen med en av dem. Det var visstnok ikke bare vi som var begeistret over utsikten.
Konklusjon
Alt i alt en fremragende lounge med ypperlig service og brukbar servering. En liten lunch og en litt rausere hors d’oeuvre og dette ville vært på nivå med Ritz-Carlton. Hit vil jeg tilbake.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Les hele anmeldelsen av JW Marriott Hotel Mexico City her!
Video
Flere bilder
