Overdådig luksus med privat strand og utsøkte fasiliteter. Men hva med servicen?
Etter en overraskende behagelig tur med Turkish Airlines ned mot Doha var jeg mer enn klar for å smake på skikkelig femstjerners luksus. En hel uke skulle jeg tilbringe i Doha, og da var kun det beste godt nok.
På forhånd hadde jeg varslet min ankomst og booket en sort Audi A8 med sjåfør til å hente oss på flyplassen. Å slippe stresset med å finne Ubers pick-up point eller rote med sedler inni en sliten drosje var vel verdt kronene. 650,- kroner kostet den knappe halvtimen til hotellet. Ikke akkurat noe røverkjøp, men gull verdt midt på natten.
Sjåførservice
En smørblid liten asiat i Ritz-Carlton-uniform sto med skilt påtrykt mitt navn i ankomsthallen og ventet på oss. Etter å ha håndhilst ble vi geleidet til bilen. Her satt en dresskledd og taus sjåfør klar for å frakte oss til hotellet. Inne i bilen var det vannflasker til å slukke tørsten med. Sånn skal det være, sa jeg tilfreds til reisefølget, men hvor var de kalde klutene?
Klokken var langt over midnatt og veiene fri for trafikk. Dermed varte ikke gleden av luksusbilen særlig lenge før vi var fremme. Til tross for at det var langt over leggetid sto et kobbel med pikkoloer klare til å ta oss imot. Ingen hilsen ved navn, men bagasjen ble nennsomt tatt hånd om.
Alt til rette for luksus
Inne ved resepsjonen var nattskiftet godt i gang, og en særdeles oppegående nattevakt ønsket oss varmt velkommen. Det meste av papirarbeid var alt unnagjort siden jeg hadde sjekket inn via appen. Værelset hadde visstnok vært klart siden tidlig morgen. Dermed var det bare å følge resepsjonisten inn i heisen og opp til værelset.
Jeg hadde tenkt å forhøre meg om oppgradering, men ettersom alt gikk så effektivt samt at vi fikk følge til værelset, bød anledningen seg ikke. Dermed håpet jeg på en storslått overraskelse. På forhånd hadde jeg nemlig sjekket at hotellet langt fra var fullbooket, og at det var en rekke større suiter igjen. Alt lå til rette for oppgradering.
Nedgradering
Idet resepsjonisten låste oss inn på værelset i syvende etasje innså jeg raskt at vi hadde fått et standard «connecting room». Jeg som i utgangspunktet hadde booket Club Room følte umiddelbart at vi var blitt skjenket en nedgradering. Med 23 etasjer å gå på var vi nærmest plassert så lavt nede som mulig. Aldri før hadde jeg opplevd at det var Club Floor så langt nede.
Jeg dristet meg til å spørre om de ikke hadde et værelse litt høyere oppe eller om vi kunne få en oppgradering, men fikk til svar at hotellet var fullt. Sprøyt, tenkte jeg for meg selv. Jeg hadde jo selv sjekket at det både var Club-rom og suiter ledig. Akk, ja. Det var ingen vits å krangle midt på natten. Vi måtte sove på saken.
Værelset var forøvrig romslig med sine 50 kvadratmeter, privat balkong og twin-senger. Interiøret var moderne og skilte seg ikke nevneverdig ut fra øvrige Ritz-Carlton-hoteller. Teknologien var også oppdatert med et kurvet fjernsyn på veggen og et Genova lydanlegg ved kontorkroken.
Fruktig velkomstgave
På bordet i kontorkroken var det også rigget til en skikkelig velkomstgave. Et enormt fruktfat flankert av en lekker skål med eksklusiv hvit sjokolade og et hyggelig kort. Teksten her var dog ganske anonym og fabrikkert, men tanken var god. Jeg savnet dog en vinflaske.
Vinen kunne derimot kjøpes. Minibaren var nemlig velfylt med både vått og tørt. Prisene var dog tilnærmet norske. På benken like ovenfor sto også en boks med kaffekapsler og teposer med påskriften «complimentary». Det skulle vel nesten bare mangle. Vann på flaske var også gratis og ble etterfylt av stuepiken hver dag.
Usedvanlig lekkert bad
Nedgraderingen tæret på min objektive vurdering av værelset, men jeg prøvde allikevel å være fattet. Jeg ruslet derfor inn på badet for å sjekke fasilitetene her. Det positive var at du både hadde badekar og dusj tilgjengelig. Toalettet var dessuten skjermet i et eget lite avlukke. Virkelig lekkert bad, sa reisefølget, og jeg istemte.
Etter min mening var det badet som var høydepunktet. Regnskogdusjen var en drøm både når det gjaldt trykk og plass. Jeg vil nesten hevde det er den beste jeg noensinne har prøvd, tett etterfulgt av tilsvarende ved Ritz-Carlton Hong Kong.
Det som skuffet meg stort var derimot mangelen på amenities. Ved ankomst var det hverken tannbørste, barbersett eller munnskyllevann tilgjengelig, kun kam og neglefil i tillegg til de faste såpene. Dette ble heldigvis etterfylt de neste dagene, men var dog ikke noe å rope hurra for.
Sløvt renhold
Når det gjaldt renhold og stuepikeservice var denne på langt nær optimal. Amenities ble ofte glemt og det virket rett og slett som om stuepiken ikke helt hadde tid eller kontroll på hva værelset skulle inneholde. Dessuten uteble turndown-service ved flere anledninger. Jeg varslet hotellet, men fikk aldri noe svar.
Til tross for skuffelsene knyttet til værelset leverte hotellet på alle andre områder. Reisefølget og jeg var så tilfredse at vi ikke følte behov for å forlate hotellet. Dette mye på grunn av det rike utvalget av fasiliteter som Club Lounge, basseng, strand, trimrom og spa.
Uforglemmelig Club Lounge
Club-loungen var hotellets ubestridte kronjuvel. Her inntok vi alle måltider fra frokost til lunch, afternoon tea, hors d’oeuvre og middag. Et opphold uten tilgang her ville trolig blitt en middelmådig opplevelse.
Les hele anmeldelsen av Ritz-Carlton Club Lounge her!
Mellom måltidene tilbrakte vi for det meste tiden ved bassengområdet og stranden. Bassengområdet var solfylt og romslig med en egen bar tilgjengelig. Dette kunne vært hentet fra hvilket som helst eksotisk resort. Servicen var også upåklagelig.
Bassengområde et resort verdig
En badevakt ved navn Nurul kom endog med en badekåpe i gave til reisefølget. «It’s complimentary. My name is Nurul», sa han og pekte på navneskiltet. Om ikke han jaktet på sedler så jaktet han om ikke annet på honnør og anerkjennelse. Han kunne med fordel valgt en litt mer ydmyk fremtoning, men vi humret godt.
Etter å ha testet bassengområdet noen dager bestemte vi oss for å rusle ut til stranden. Denne lå en liten spasertur fra hotellet og var forholdsvis provisorisk plassert ved en åpen slette. Det skortet ikke på service her heller. Vi fikk alltid hjelp til å re opp sengene med håndklær og en kjøleboks med vann for å slukke tørsten til.
Provisorisk strand med ekstraservice
En provisorisk bar med juice og lette forfriskninger var satt opp i tilknytning til noen hyttetoaletter og en dusj. Det overrasket meg hvor gjennomtenkt det hele var til å ligge så øde til. Her hadde du alt du trengte for en bekvemmelig dag ved stranden.
Dersom du ikke foretrakk å ta benene fatt, kunne du også bestille en såkalt club car til å bringe deg til og fra stranden. Dette var små golfbiler med sjåfør. Bare for moro skyld måtte reisefølget og jeg teste. Vi fikk en luftig rundtur på anlegget samtidig. Forsåvidt ganske likt Ritz-Carlton Bali.
Utsøkt treningssenter
Med så mye lagt til rette for slaraffenliv kunne vi ikke la kroppen forfalle helt. Dermed måte treningssenteret testes. Dette var delt i en kvinneavdeling og en kjønnsnøytral avdeling. Utvalget av apparater var eksepsjonelt godt. Samtlige var topp moderne og godt rengjorte. Det lå til enhver tid håndklær, vannflasker og ørepropper ved alle maskinene.
Du hadde endog en egen squashhall samt spa lounge med kalde kluter, frukt og kaffemaskin tilgjengelig. Her var det mulig å forbrenne kalorier i en evighet. Garderobene var i tillegg velutstyrte med badstuer, dusjer og amenities som tannbørster, barbersett, kammer og et raust utvalg såper.
Jeg hadde planer om å ta en spa-behandling, men tiden strakk rett og slett ikke til. Jeg noterte meg at prisene ikke var så veldig langt unna norske, men spa-menyen var til gjengjeld fylt med fristelser.
Oppussing og lite tid
Mens vi var på besøk var hotellet under oppussing. Det duret godt i veggene på dagtid, og jeg fikk vite at det var ferdigstillelse av en ny restaurant som sto på plakaten. Fra før hadde du blant annet baren Habanos som bød på live-musikk og buffetrestauranten The Lagoon. Jeg fikk ikke testet noen av disse, da jeg nøt alt det kulinariske i loungen.
Det som kjennetegnet oppholdet i sin helhet var at hverken reisefølget eller jeg følte vi hadde nok tid til å nyte alle godene. Til tross for noe dårlig ivaretagelse av meg som platinummedlem med hensyn på oppgradering samt sløvt renhold på værelset, veiet alle de andre opplevelsene positivt opp. Det var derfor noe vemodig å skulle sjekke ut. Men vi skulle tilbake.
Konklusjon
Alt i alt et fantastisk hotell med alt av tenkelige fasiliteter. Her kan du tilbringe uker uten å bli lei, men ikke forvent noen oppgradering. Her må du betale for godene.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!
Video
Flere bilder
Bonus fra senere besøk
Hjemreise foran forhenget
Etter å ha testet økonomiklasse på turen nedover skulle jeg omsider tilbake i mer vante omgivelser. Klikk her for å lese anmeldelsen av Turkish Airlines Business Class!
