Kan det bli mer eksklusivt enn dette? Jeg tviler.
Å bo på Ritz-Carlton uten Club Lounge er som å kaste penger ut av vinduet. Intet annet sted får du muligheten til å nyte kulinariske delikatesser i samspill med ekstraordinær og genuin service mens lommeboken forblir uåpnet. Ville Doha innfri forventningene?
Hotellet i seg selv var et ganske ordinært femstjerners palass med noe ujevn service. Du kan lese hele anmeldelsen her. Det som gjorde hele oppholdet for min del skulle vise seg å være loungen.
Kronjuvel i 23. etasje
I 23. etasje med egen heis direkte fra resepsjonen og opp befant kronjuvelen seg. Hele etasjen var dedikert til loungen og det var således ingen med direkte adgang hit fra værelset sitt. Sånn sett gjorde det ikke noe at vi bodde nede i syvende.
Ettersom vi ankom midt på natten fikk vi ikke anledning til å sjekke inn i loungen, selv om alt lå til rette for det. Etter klokken 23 og frem til frokost var den nemlig ubemannet. Du kunne selvsagt oppholde deg her og nyte mineralvann i fredelige omgivelser, men det var fint lite som skjedde.
Lekkert interiør
Lokalet var derimot romslig og særdeles lekkert innredet. Hyggelige sofagrupper, spisebord og stillekroker. Det var bare å velge og vrake. Eksklusive bøker lå elegant rundt omkring til forlystelse og et sjakkbrett sto fremme for å trimme hjernecellene. Du hadde også dagens aviser i en liten kurv.
Det som derimot manglet var en datakrok. Hvor var skriveren dersom du måtte skrive ut noen dokumenter? Trolig kunne resepsjonisten her hjelpe deg, ellers måtte du ned til businessenteret i kjelleren. Ettersom de fleste brakte med seg egne PC-er og iPader er vel ikke behovet for slikt til stede lenger.
Utsøkte fasiliteter og utsikt
Det var også lekre toaletter tilgjengelig inne i loungen. Her var det små håndklær å tørke seg med samt eksklusiv Hermès-lotion å smøre inn hendene i etterpå. Intet var overlatt til tilfeldighetene. De gullforgylte kranene understreket eksklusiviteten.
Utsikten sto i stil med interiøret og fasilitetene. Her så vi ut mot marinaen og asurblått hav. Å sikre seg sofaene like foran vinduene var et sjakktrekk særlig til frokost og lunch. Den stille atmosfæren fikk meg til å kjenne på yatch-følelsen der jeg satt og småspiste og tittet på lystbåtene. Det eneste som manglet nå var måkeskrik og sjøsprøyt.
Jeg sa ganske raskt til reisefølget at dette trolig var lekreste loungen jeg noensinne hadde besøkt, og det ble nikket anerkjennende. Nå gjaldt det bare å smake på alle de kulinariske presentasjonene. Det var nemlig fem i antallet, og det hele begynte selvsagt med frokost. Deretter fulgte lunch, afternoon tea, hors d’oeuvre og dessert slag i slag.
Fullverdig frokost med egen kokk
Frokosten var aldeles utsøkt. Du hadde alt du kunne tenke deg i den fristende buffeten. Selvsagt måtte svinebaconet og -pølsene vike til fordel for biffvarianten, men det gjorde meg overraskende ingenting. Friske bær, delikat bakst og annet pålegg veiet opp for det tapte.
Det som overrasket meg mest var at det til alle måltider sto en kokk inne i buffeten som tilberedte mat etter ønske. Til frokost fikk du alt av omeletter, stekte egg, havregrøt eller andre varmretter tilberedt uten ekstra kostnad. Reisefølget nøt blant annet en vegetarisk omelett hver morgen. Presentasjonen var kanskje ikke all verden, men smaken var upåklagelig.
Av drikke fikk du ferskpresset juice i alle tenkelige smaker og farver. Du fikk velge grønnsakene og fruktene selv, og det var som å ha fri tilgang til Joe & The Juice bare uten de halvkule typene og den støyende musikken. Jeg var målløs. For en luksus. Du kunne selvsagt også få champagne hvis du ønsket det.
Lett lunch som fort ble fyldig
En time etter frokostens stengetid ble det åpnet for en såkalt lett lunch. Denne var alt annet enn lett. Kokken sto fortsatt ved stasjonen sin, men eggene var nå byttet ut med pasta. Hver dag fikk du servert en liten porsjon med dagens vegetariske pasta. Reisefølget var i ekstase, og jeg var ikke vond å be heller.
Noen dager tilberedte også kokken miniburgere av storfe eller kylling. Å bestille room service var fullstendig unødvendig. Her var det nesten som all inclusive å regne. Vel å merke av en kvalitet langt over det normale.
Forøvrig hadde du en buffet med arabiske småretter samt salatstasjon hvor du kunne blande din egen cæsarsalat. Utvalget av brød var i tillegg fyldig – med focacciaen i en særklasse smaksmessig. Noe frukt og kaker sto også fremme som dessert. Jeg savnet ikke så mye som en brødsmule.
Ekstravagant afternoon tea
En knapp time etter at lunchen var tatt ned var det tid for afternoon tea. Både reisefølget og jeg måtte etterhvert innrømme at det rett og slett ble for meget av det gode. Selv om scones og småkaker er uunnværlige måtte vi krype til korset og stå over afternoon tea de fleste av dagene.
I motsetning til de fleste Ritz-Carlton-hoteller i USA ble afternoon tea her servert på skikkelig vis, nemlig på sølvforgylt tårnfat med scones, krem og syltetøy øverst, søte småkaker i midten og salte sandwicher i bunnen. Presentasjonen var overraskende lik den på Ritz-Carlton Hong Kong. Og smakene vel så fantastiske.
Slag i slag med afternoon tea gikk hors d’oeuvre. Igjen ble buffeten fylt med delikatesser og kokken kom frem fra bakrommet. Utvalget var ikke særlig mye fyldigere enn den lette lunchen, og mye gikk faktisk igjen.
Lett hors d’oeuvre
Kokken hadde også her pasta på menyen hver dag i tillegg til noen lokale spesialiteter. Jeg forsøkte meg ofte på å spørre vertinnene om hva maten inneholdt, men da lyste de som spørsmålstegn og måtte kontakte kokken. Kanskje like greit det så det ikke ble like mye surr og uklarheter som på Ritz-Carlton Pentagon City.
Kaldmaten besto av et rikt utvalg sushi, kanapeer, små salater og en lang rekke smaksrike oster. Focacciaen fra lunchen sto også fremme til min store glede. Du hadde også snacks med dip. Dette var hors d’oeuvre slik det skulle være. Hverken jeg eller de øvrige gjestene spiste seg mette. Dette var bare som en lett forrett.
Varmmat og room service
Utover kokkens tilberedte varmmat hadde du supper, dumplings og vårruller. Reisefølget og jeg valgte derimot å slå til med roomservicemenyen for en fullverdig middag, og vi var neimen ikke alene om det. Det var tydelig at flere ønsket å spare penger på drikken mens de kun betalte for maten. Slett ikke dumt det.
Vi gikk for tradisjonelle hotellretter som pizza, quesadilla og clubsandwich. Det var liten grunn til å utfordre ganen med noe kulinarisk nå ettersom vi hadde spist så mye forskjellig i løpet av dagen. Og maten var helt grei. Dette var vomfyll du gjerne bestiller i siste liten for å døyve sulten og spare tid på eget værelse.
Kaker, søtsaker og en sjokoladereise
Etter hors d’oeuvre og middag kom kakene på bordet. Her var det alt fra den tradisjonelle Ritz-Carlton-sjokoladekaken til syrlige fruktfristelser. Alt var usedvanlig lekkert presentert, og det var tydelig at kokkene hadde lagt sjelen sin i disse små kunstverkene. Visse av kakene var så himmelsk gode at jeg simpelthen ikke klarte å stoppe.
Hver torsdag slo de også på stortrommen med en ekstra kulinarisk smaksreise levert av hovedkjøkkenet. Mens reisefølget og jeg bodde her var det sjokoladesmaking fra Valrhona. En tralle med smaksprøver ble trillet inn og vi fikk utlevert et skriv over sjokoladene vi ble presentert.
Her var både råvarene og det ferdige resultatet lagt frem. Jeg smakte på alt fra den hvite til den aller mørkeste og bitre sjokoladen, og du verden for en reise. Det er ikke uten grunn at jeg elsker sjokolade. Jeg ville ha mer, men før jeg ante ordet av det var trallen ute av synet som en oase i ørkenen.
Søtsaker var det forøvrig fri fly av 24 timer i døgnet. Det sto nemlig skåler med det som lignet norsk julebakst fremme i tillegg til M&Ms. Skålen med hvite hasselnøttkuler fikk ikke stå i fred, og jeg hadde sjelden sett reisefølget så euforisk før. Nu var himmelen farlig nær, sa jeg, mens latteren runget i lokalet.
Hemmelighetsfull service
Men det var ikke bare de kulinariske fortreffelighetene, den lekre utsmykningen og fenomenale utsikten som gjorde denne loungen spektakulær. Også servicen var usedvanlig hyggelig og imøtekommende. Fra å være noe reservert og tilbaketrukken i starten ble snippen løsnet etterhvert som vi ble kjent med vertene.
Teamet var på langt nær like sammensveiset og personlig engasjerte som på Ritz-Carlton i Jakarta, men hadde sine gylne øyeblikk. Især utmerket Leslie seg som hadde lånt venninnens navneskilt og således gitt oss inntrykk av at hun het noe annet. De hadde nemlig ikke rukket å trykke opp skilt til henne ennå, og da teppet falt siste dagen måtte vi alle bare le. Stakkars Leslie virket å lette kilovis fra skuldrene ved å avsløre «hemmeligheten».
Unik atmosfære
Loungen var drevet av en profesjonell fransk vertinne som tok seg tid til å hilse og småprate med gjestene daglig. Og det var denne småpraten som kjennetegnet opplevelsen. Det virket som at vi alle var en del av en lukket gruppe eller losje. Alle var tilbaketrukket på høflig hils med hverandre.
Visse særegne personligheter tok muligens mer plass en andre, men det var aldri påtrengende. Det at vi i tillegg skulle treffe en av Norges rikeste menn i denne loungen understreket kvaliteten på det vi fikk levert. Kun det beste var godt nok.
Konklusjon
Alt i alt en eksemplarisk lounge som leverer på alle tenkelige områder. Utsøkte kulinariske presentasjoner, spektakulær utsikt, lekre omgivelser og genuin service. Jeg var ikke et sekund i tvil. Hit skulle jeg tilbake.
Min stjernevurdering: 6 av 6.
PS! Les hele anmeldelsen av Ritz-Carlton Doha her!
Video
Flere bilder
