En sliten stjerne i sentrum av Brisbane som ble redningen fra Sofitel.
Etter en storslått tur ned til Sydney på Four Seasons og en enda mer ekstravagant hjemreise med Virgin Australia Business Class var det på tide å vende tilbake til virkeligheten.
Reisefølget og jeg hoppet inn i en Uber og satte kursen mot hotellet. Jeg hadde vært innom på visningsrunde før vi dro og visste at det var noenlunde greit. Nå var jeg spent på om det ville innfri mine forventninger. Når du påberoper deg fem stjerner, skal det være bra.
Flott beliggenhet
Fasaden er det lite å si på. Inngangspartiet er innbydende og beliggenheten utsøkt nede ved elven. Jeg ruslet inn og stilte meg bak Emirates-flyvertinnene i resepsjonen i påvente av innsjekk.
Her ble jeg etterhvert hyggelig mottatt og fikk utdelt nøklene til rommet. Det skulle visstnok være fullt, og ble dermed ingen oppgradering. Ikke engang til Club-rom.
Lukt av potetkjeller
Heldigvis har jeg gullkort i Marriott og får dermed alle fordelene man vanligvis får med et Club-rom. Dessuten var jeg blitt lovet den beste utsikten mot broen og elven. Det var heller ikke snakk om mange dagene, så dette skulle jeg overleve.
Spenningen var stor idet jeg gikk inn i heisen og trådte ut i 18. etasje. Reisefølget utbrøt umiddelbart at lukten minnet om stabbur. Jeg kjente etter og måtte istemme. Det var en umiskjennelig lukt av gammelt, fuktig treverk tilsvarende Raffles i Singapore og potetkjeller.
Slitent interiør
Korridoren var teppekledd og bar preg av mange års bruk. Det samme gjorde værelset som hadde en tobakksgul farvepalett med slitent møblement. Det var ikke mye å skryte av her. Et helt ordinært og slitt hotellværelse.
Det sto to twinbeds midt i rommet. Også disse var helt ordinære. I skapet under fjernsynet gjemte det seg en minibar, eller rettere sagt et tomt kjøleskap. Like ved sto en velbrukt vannkoker. Med andre ord ingen Nespresso-maskin å finne her.
Badet var også av den eldre sorten, men var overraskende nok utstyrt med både dusj og badekar. Det var ingen ekstra toalettartikler og heller ingen badekåper. Sistnevnte ringte jeg ned etter og fikk levert med det samme. Det lodne reisefølget så ihvertfall tilfreds ut.
Utsikten var, om ikke annet, formidabel. Broen kom nærmest inn i rommet i mørket med sin blinkende juletrebelysning. Her hadde det utvilsomt gjort seg med en balkong.
Executive Lounge
Selv om rommet ikke var særlig bemerkelsesverdig, hadde hotellet en rekke andre fasiliteter som var verdt å teste. Blant annet en Executive Lounge. Her spiste vi både frokost og hors d’oeuvre. Dessverre minnet dette mer om en barnehave enn lounge.
Lite bassengområde
Foruten loungen bød hotellet på et halvveis utendørs bassengområde, fitnessenter og spa. Jeg fikk bare testet bassengområdet. Dette var ikke all verden med sine to solsenger og et par pinnestoler. Dessuten var solen fraværende det meste av dagen.
Marriott Brisbane var definitivt ikke noe badehotell. Her måtte du ut tidlig for å sikre deg de to solsengene som var, og tviholde på dem så lenge du var der. Her kunne de fint ha utvidet med en solterrasse eller to. Når det er sagt var bassengområdet innbydende og rent.
Middag i hotellrestauranten
Selv om det meste av bespisning foregikk via room service og i loungen, prøvde vi en middag nede i hotellrestauranten. Det fungerte helt greit. Ingen kulinariske krumspring her, men heller godkjent vomfyll.
Vi startet med noen hvitløksbrød. Disse var ihjelstekt og smakløse. Brødet hadde i tillegg store korn og egnet seg lite med hvitløk på.
Til hovedrett gikk jeg for en asiatisk ribbe. Kjøttstykket var smeltende saftig og virket nærmest kokt fremfor stekt. Nudlene til var smakløse og tamme. Her var det noe som ikke stemte. Reisefølget gikk forøvrig for en laks — som heller ikke var all verden å skrive hjem om.
Desserten var derimot langt bedre. Dette var en sjokolademousse med karamellbunn formet som et omvendt kremmerhus. Mild på smak med en deilig konsistens. Sjokolade og karamell slår sjelden feil.
Den femte stjernens fravær
Det ble med dette ene måltidet. Servicen var forsåvidt grei jevnt over, men utmerket seg ikke i noen særlig grad. Jeg følte at det femte stjernen manglet.
Ved utsjekk glimtet servicen derimot til. Her fikk vi hjelp av en særdeles hyggelig resepsjonist som bestilte transport til flyplassen for oss og hjalp oss ned med bagasjen. Vi ble ønsket på gjensyn og satt igjen med en god følelse til tross for at hotellet i seg selv var ganske ordinært.
Konklusjon
Alt i alt et helt ordinært hotell som leverer der det skal. Jeg ville tatt bort den femte stjernen. Dette er heller et veldrevet firestjerners hotell som kanskje kunne trengt en renovering.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Video
Flere bilder
Business class neste
Singapore Airlines skulle ta meg trygt hjem via Amsterdam. Les fortsettelsen her!
