Et rimelig og greit hotell for en kort visitt i en vakker by.
Det er ingen hemmelighet at Paris er en ettertraktet by. Prisene på de sentrumsnære hotellene er skyhøye hvis du skal litt opp i standard. For anledningen lot jeg lommeboken bestemme og falt ned på en velkjent amerikansk favoritt, nemlig Marriott.
Årsaken til valget var ikke bare pris, men også det faktum at jeg med gullkort fikk noen ekstra fordeler i form av gratis frokost, oppgradert rom og adgang til lounge. Spørsmålet var dog om det faktisk slo til.
Noe usentral beliggenhet
Etter en behagelig tur nedover til Paris med SAS Plus, satte jeg kursen mot hotellet. Jeg hadde lyst til å hoppe inn i en Uber, men bestemte meg for å teste togforbindelsen. Stasjonen lå nemlig ikke så langt fra hotellet, selv om reisetiden var tett oppunder timen.
Julestemning og krøll
Ved ankomst var det full julestemning i lobbyen. Treet var på plass og de dyprøde detaljene glitret i harmoni. Jeg ruslet bort til resepsjonen for å sjekke inn. Det jeg ikke la merke til var at «elite members» hadde en egen skranke, og dermed havnet jeg i den ordinære.
Nuvel. Jeg overlevde og fikk sjekket inn. Det skulle derimot vise seg å bli noe trøblete ettersom datasystemet visstnok hadde vært nede. Ikke hadde jeg fått svar på e-posten min og ikke visste de at jeg var gullmedlem. Det lovet ikke godt.
Heldigvis dristet jeg meg til å spørre den amerikansktalende resepsjonisten om jeg hadde fått oppgradering. Det hadde jeg. Visstnok til et «Prestige Room» i tolvte etasje.
Videre, da jeg spurte om lounge, påpekte hun at jeg ikke hadde adgang. Pussig, sa jeg, og understreket at jeg var gullmedlem. Da fikk pipen en helt annen lyd og resepsjonisten måtte sjekke datasystemet sitt en ekstra gang. Her var jeg trolig blitt snytt for en enda større oppgradering.
Trangt, men god utsikt
Noe skuffet ruslet jeg opp til rommet. Det var ikke en suite som jeg så for meg, men et klassisk club-rom med utsikt mot Paris sentrum. Det føltes umiddelbart noe trangt, men var helt klart en solid oppgradering fra hva jeg hadde booket. Jeg kunne jo havnet på et standardrom i første etasje.
Det var ikke så mye å utforske, men jeg gikk allikevel i gang. Først ut var sengen. Denne var ekstra stor og myk. Her ville det ikke bli noe problem å få en god natts søvn.
På skrivebordet like ved var utsikten distraherende hvis du skulle jobbe. Reisefølget så ikke ut til å bry seg nevneverdig og nøt hvert sekund av Paris.
Gratis minibar
Jeg tok derimot turen mot minibaren for å sjekke utvalget. Utenfor sto det et skilt om at denne var tom og til disposisjon for gjester som ville fylle på. Ingen overraskelse. Minibaren er visst på vei ut fra hotellbransjen for godt.
Pussig nok sto det en rekke forfriskninger inne i kjøleskapet. Øl, vin og mineralvann i rikt monn. Jeg fant ingen prisliste og måtte sjekke ut om det faktisk var inkludert i rommet. Til min store overraskelse var alt gratis. Herlig.
Oppstykket bad
Forøvrig hang det en badekåpe med slippers til inne i skapet ved siden av. Merkelig nok var det kun én, selv om alt annet på rommet var tilrettelagt for to.
Badet var delt opp i toalett og badekar hver for seg. Det var noe trangt, men hadde det grunnleggende av toalettartikler og håndklær. Ikke noe særlig luksuriøst, men helt etter boken for et firestjerners hotell. Såpene var dog av en noe høyere kvalitet ettersom dette var et «Prestige Room».
Få fasiliteter
Hotellet forøvrig bød ikke på så mange fasiliteter. Det var selvsagt et treningssenter tilgjengelig, en restaurant og bar samt Executive Lounge. Treningssenteret hadde en overraskende plassering like over resepsjonen med fritt innsyn for alle. Her ville ikke jeg trent for å si det sånn.
Executive Lounge på bakkenivå
Loungen lå også nokså overraskende til i tredje etasje med direkte tilknytning til konferansesalene. Jeg er vant med at denne ligger i toppetasjen med panoramautsikt over byen, men her var den faktisk på bakkenivå. Underlig.
For anledningen var det bare begrenset service i loungen. Den var nemlig kun åpen i ukedagene, og jeg var her en helg. Det fine var dog at du kunne gå inn og hente mineralvann og kaffe/te. I tillegg sto det noen innpakkede kjeks og snacks fremme.
Ubemannet
Resepsjonen var ubemannet og hvem som helst som hadde kort med adgang kunne gå inn og ut. Hvor aktuelt det var å bunkre opp med gratis Pepsi Max var et annet spørsmål. Det var uansett generøst å holde åpent selv om varmrettene og hors d’oeuvre ikke ble servert.
Lokalene var romslige. Du hadde god tilgang på Wi-Fi, en velfylt hylle med aviser og magasiner og flere computere. Jeg observerte flere som knasket på epler og tastet i vei. De brukte altså loungen som et fjernkontor.
Tynt med mat
Etter min mening var dog utvalget av snacks noe tynt. Det var for eksempel ikke noe chips eller cookies tilgjengelig, men industrielt innpakkede kaker, frokostblandingsaktig snacks og brun frukt satt frem. Jeg sto elegant over og nøt heller en kald Pepsi Max.
Ettersom loungen var stengt ble heller ikke frokost servert her. Denne fikk vi i hotellets restaurant, og var dessverre ikke all verden ettersom det var et forsøk på å ligne en real «American breakfast». Franskmenn er jo ikke akkurat kjent for å dytte innpå med varmmat på morgenkvisten.
Mottagelsen var det dog intet å si på. Hyggelige servitriser viste vei til bordet og bød på varm drikke. Lokalene hadde et slitt 80-tallspreg og minnet unektelig om Marriott i Minneapolis. Odøren var endog den samme.
Lav kvalitet på frokosten
Buffeten var derimot flott å se på. Dessverre svarte ikke kvaliteten på maten til synet. Varmmaten var innskrumpet og kaldt og bar preg av å ha ligget en god stund.
Jeg gledet meg over at det sto rikelig med bacon fremme, men måtte skuffet sende fra meg tallerkenen med grisen på etter å ha smakt. Det var direkte usmakelig. Slapt fett med en svak ettersmak av fjøs. Æsj. Dette må ha vært billigste sort.
Ellers sto det flasker med Evian-vann fremme og en rekke juicer. Du kunne også få din skreddersydde omelett i omelettstasjonen eller steke dine egne belgiske vafler i vaffelstasjonen. Potensialet var til stede, men det var fortsatt en lang vei å gå for å heve kvaliteten.
Frossenpizza på rommet
Det var dessverre ikke bare i frokostsalen det skortet på kvaliteten. Jeg bestilte også room service hvor pizzaen jeg fikk viste seg å være av den frosne varianten du finner i supermarkedet. Jeg var direkte rystet, og slo på tråden ned for å uttrykke min misnøye.
Heldigvis fikk jeg raskt svar og beklagelsen kom nærmest som en innrømmelse. Hotellet la seg flate og strøk pizzaen fra regningen.
Å servere frossenpizza til 200 kroner er en skam. Dette har jeg kun opplevd én gang tidligere og har siden den gang fryktet å bestille pizza som room service. Denne hendelsen reduserte ikke akkurat frykten min nevneverdig.
Effektiv utsjekk
Nuvel. Til tross for svake kulinariske opplevelser var det et greit opphold. Rommet var rent og funksjonelt, beliggenheten grei og fasilitetene etter boken for et firestjerners hotell. Dermed var det bare å sjekke ut.
Denne gangen gikk jeg direkte til «elite members»-skranken. Det var nemlig en tykk kø av kinesere i den ordinære resepsjonen. Enda godt jeg hadde gullkort, tenkte jeg, og sjekket kjapt ut. Servicen var det lite å si på. Effektiv, profesjonell og hyggelig. Engelskkunnskapene var også på topp.
Konklusjon
Alt i alt et helt greit hotell med kulinariske svakheter og få fasiliteter. Fin lounge og ordinært rom, men jeg er usikker på om rimelig pris gjør at jeg vil bo her igjen. Som budsjetthotell funker det.
Min stjernevurdering: 3+ av 6.
Video
Flere bilder
Få med deg hjemreisen
Ville turen tilbake bli like skuffende som den nedover? Loungen skulle visstnok være pusset opp, men det det hjalp lite. Les fortsettelsen her!
