Ekstravagant luksusresort direkte ved stranden i Bali. Kan det bli bedre?
Jeg skal ærlig innrømme at det for min del ikke har vært særlig realistisk å ta inn på et Ritz-Carlton resorthotell. Ikke bare er det hemningsløst dyrt, men ryktene skal ha det til at det også er overpriset. På Bali var derimot prisen langt hyggeligere, og dermed måtte det prøves.
Etter en behagelig flyreise med Garuda Indonesia fra Jakarta, ruslet vi ut i ankomsthallen for å møte sjåføren vår. Vi hadde nemlig booket bil direkte via Ritz-Carlton for å slippe unna taxirotet.
Eksklusiv sjåførservice
I ankomsthallen sto en smilende mann i Ritz-Carlton-uniform og tok oss imot. Han hjalp reisefølget med bagasjen mens vi spaserte nedover en handlegate i verste sydenstil. Pussig nok var bilen parkert et stykke unna.
Vel fremme hilste vi på sjåføren som elegant åpnet døren og tok hånd om bagasjen. Vi hoppet ombord. Til min store overraskelse sto det en skål med cookies og avkjølende kluter i setet. Det lå også vannflasker i sidelommen. Snakk om service.
Sjåføren småpratet i vei mens vi i stummende mørke kjørte av gårde mot hotellet. Vi svingte etterhvert av motorveien og inn på en smal sti med mopeder kjørende fra alle kanter. Etter en knapp halvtime var vi fremme.
Sikkert og kaotisk
Ved inngangen var det en lettere sikkerhetskontroll tilsvarende den på Ritz-Carlton Jakarta. Vi rullet elegant forbi og inn mot lobbyen. Her sto det en liten velkomstkomité som tok oss imot. De hilste med navn, bukket og ønsket oss varmt velkommen.
Lett forvirrede som vi var spaserte vi rett inn i resepsjonen, men ble kjapt anholdt. Nok en sikkerhetskontroll ventet. Det krydde av folk i lobbyen, og det virket nesten som at en hel busslast med sydenturister var ankommet.
Vi behøvde ikke å henvende oss i resepsjonen. En person kom direkte bort til oss og sa vi kunne slå oss ned mens han fikset innsjekk. I mellomtiden kastet reisefølget og jeg et blikk på den storslåtte utsikten mot havet. Du verden for et enormt anlegg.
Golfbil til rommet
Etter et par minutter kom resepsjonisten tilbake med noen papirer som skulle signeres. Det var bekmørkt og dokumentmappen hadde et fiffig lys som gjorde det mulig å lese. Jeg fikk lite informasjon om både hotellet og rommet, men signerte likefullt.
Da papirarbeidet var gjennomført ble vi ført hen til suiten. Eller nærmere bestemt kjørt. For anlegget var nemlig så stort som jeg fikk inntrykk av ved utkikkspunktet at du måtte bli kjørt rundt i golfbil. Det var egne ansatte som hadde som jobb å kjøre disse, og du bestilte dem ved å ringe eller henvende deg i resepsjonen.
Juniorsuite
Etter en liten kjøretur var vi fremme. Bagasjen var alt ankommet og plassert på rommet, så vi kunne bare gå rett inn. Det vi hadde fått var visst en juniorsuite på generøse 100 kvadratmeter. Nå skal det nevnes at det ikke finnes vanlige rom på Ritz-Carlton Bali — kun suiter og villaer. Herlig.
Det første som møtte oss var et håndkledyr i inngangen med et kort fra stuepikene. Hyggelig, tenkte jeg, mens jeg spaserte videre inn. Det skulle nemlig vise seg at det ikke skortet på personlige hilsener.
Personlig hilsen
På bordet i hovedrommet lå en rekke kort i tillegg til en fristende velkomstgave av frukt og kaker. Det aller morsomste var dog kortet som var sendt fra hotellet i Jakarta med hilsen fra alle i loungen der. Utrolig hyggelig. Forøvrig sto det mer eller mindre det samme på de øvrige kortene.
Jeg må innrømme at det føltes litt mye og kunstig ut med alle de like kortene. Greit nok at det skal gi en personlig opplevelse, men her gikk det rett og slett overbord. Det var for mange å forholde seg til. Dessuten hadde vi jo ikke møtt noen av dem ansikt til ansikt – ennå.
Fullt utstyrt bad
Nuvel. Jeg gikk i gang med å utforske suiten. Alt var i grunnen bare ett rom separert med skyvedører. Badet lå midt i rommet og besto av to servanter, et badekar, en dusj, et separat toalett og en rekke toalettartikler. Det var også rikelig med håndklær.
Badet var på mange måter en drøm og typisk suite. Da jeg åpnet skuffet og så alle de gratis toalettartiklene forsto jeg raskt at jeg kunne lagt igjen toalettmappen hjemme. Her var det hårbørste, barbersett, tannbørste, munnskyllevann, sysett, fil, bomullspinner og lignende. Det var dessuten rikt med shampoo, såpe, lotion og andre velværeprodukter.
Walk-in closet
Brått innså jeg at noe manglet. Hvor var badekåpen og slippersene? Jeg ruslet mot døren og oppdaget at det like ved befant seg et walk-in closet. Her hang myke badekåper, slippers og endog strandhatt og -bag. Nå manglet det bare at vi hadde fått en hel garderobe med på kjøpet, spøkte jeg tørt.
Ellers var suiten utstyrt med en deilig dobbeltseng, fjernsyn, minibar og stor balkong. Dessverre viste det seg at solen kun var på balkongen om morgenen. Utsikten var derimot upåklagelig. Vi var tross alt i nest øverste etasje.
Room service
Ettersom det hadde vært en lang dag besluttet reisefølget og jeg oss for room service denne kvelden. Restaurantene virket nemlig stengte og det var lite folk ute. Hva var vel da bedre enn å spise i ro og fred på sitt eget rom?
Room service-menyen var enkel og hadde et greit utvalg av vanlig hotellmat. Jeg gikk for en burger med sjokoladekake til dessert mens reisefølget valgte en pasta carbonara med créme brûlée til dessert.
Maten kom på minuttet i henhold til avtalt tid. Den ble brakt inn og bordet vårt ble dekket til middag. Dessverre gikk det litt kjapt i svingene og bestikket mitt ble glemt. Nuvel. Burger kan spises med fingrene, tenkte jeg, og hugget innpå.
Mye fløte
Maten smakte helt greit. Det var ingen kulinariske utfordringer, men fungerte fint som vomfyll. Reisefølget okket seg derimot over fløteinnholdet. Med både en kremete pasta carbonara og en fyldig créme brûlée ble det trolig litt i overkant, forståelig nok.
Burgeren smakte ellers som forventet, og den mørke signaturkaken var nydelig. Jeg kunne dog fint klart meg uten nøttene. Alt i alt et greit måltid å runde av dagen med. Det nærmet seg jo tross alt frokost.
Folksom frokost
Etter en god natts søvn bar det ned i frokostsalen. Det var rushtid og dermed en god del folk. Vi ble allikevel tatt høflig imot og henvist til bordet. Her ble bestilling på drikke tatt og vi kunne begi oss ut på buffeten.
Utvalget var særdeles rikt. Det var masse eksotisk frukt, pålegg i lange baner, flere typer brød og rikelig med varmmat. Det var endog to egne asiatiske buffeter. Trolig en kinesisk og en mer tradisjonell fellesvariant. Her fikk du nudler, ris, sushi og alt hva asiatiske ganer måtte behage.
Jeg holdt meg dog til den ordinære, vestlige buffeten. Her var det pannekaker, havregrøt, bacon, pølser, egg og lignende. Du fikk skreddersydd din egen omelett hos en kokk. I mine øyne var det ikke noe som manglet. Det eneste jeg savnet var stillheten. Heldigvis skulle vi kjøpe adgang til loungen senere.
Enestående Club Lounge
Etter litt for mye room service og altfor folksom frokost om morgenen besluttet reisefølget og jeg å investere i adgang til loungen. Dette kostet i overkant av 70 dollar per person per natt, og var vel verdt pengene.
Aktiviteter i lange baner
The Ritz-Carlton Bali er et enestående resort med en drøss av aktiviteter og fasiliteter. Det minner unektelig litt om et tradisjonelt sydenhotell bare mye mer eksklusivt. De daglige fellesaktivitene innebar blant annet surfing, yoga og andre leker. Jeg sto elegant over.
Både reisefølget og jeg var mer interessert i å slikke sol. Solsenger var det mer enn nok av og det var intet behov for å reservere plass. Dessuten var det en rekke badevakter som gikk rundt og passet på. Med én gang du kom eller forlot en seng kom de for å bistå deg.
Praktfull strand
Hotellets bassengområde lå like ved stranden. Her kunne du altså velge hvor du ville ligge. Jeg foretrakk stranden med den svale vinden fra havet sivende forbi. Vannet var forøvrig vel temperert begge steder.
Dessverre var det vanskelig å bade ordentlig i havet ettersom det var meget langgrunt, men området var ellers rent, ryddig og lekkert. Og ikke minst privat. Ritz-Carlton hadde sin helt egen strand.
Enkel pool bar uten sitteplasser
Det jeg savnet ved strandområdet var derimot en skikkelig pool bar. Du kunne bestille mat og få det levert på solsengen, noe vi også gjorde, men det var ingen restaurant å slå seg ned ved for en lett matbit i badetøyet.
Pool bar-menyen var forøvrig enkel. Du kunne få lette sandwicher, salater, pizza og burger. Jeg gikk som regel for pizzaen. Denne var god på smak. Servicen var derimot noe varierende. Alltid veldig hyggelig, men det hendte at bestikk uteble her også.
Herlig spa
Av fasiliteter jeg brukte mye ellers var spa-avdelingen. The Ritz-Carlton Spa var et hyggelig sted å slappe av da ettermiddagsregnet tok til. Her fikk du et rikt utvalg av behandlinger, basseng og rekreasjonsmuligheter. Min favoritt var det balinesiske bassenget. Her var jungelfølelsen sterkt til stede.
Skulle det bli for uhyggelig ute hadde du også flere innendørs bassenger. Blant annet et glovarmt terapibasseng, kuldebasseng og et ordinært et under tak. I tillegg var det dampbadstue og vanlig badstue tilgjengelig. Alt dette var gratis å bruke.
Det var umulig å rekke over alt. Jeg følte at du måtte hatt minst én måned her for i det hele tatt å kjenne på følelsen av å bli lei av luksusen.
Kapell og have
Av andre ting verdt å nevne var det storslåtte kapellet ved stranden. Det var visstnok veldig populært å gifte seg her, og jeg bevitnet en rekke seremonier under oppholdet. Reisefølget mente derimot det var harry, men jeg minnet om det trolig ikke var hvem som helst som hadde råd til noe sånt.
Da det ikke var seremonier kunne du besøke kapellet. Jeg benyttet selvsagt anledningen til å smyge meg inn og leke prest. Det var utvilsomt et veldig vakkert kapell, dog noe tett luft. Utsikten mot stranden var rett og slett himmelsk.
Vel så himmelsk var også edenske haven som omringet hotellet. Her var det dammer med eksotisk fisk, hengekøyer og fullstendig jungelstemning. Jeg merket roen bare jeg spaserte frem og tilbake fra suiten. Nå manglet bare slangen i paradiset.
Hva manglet?
Jeg prøvde å tenke på om dette hotellet manglet noe, og slet med å komme frem til en konklusjon. Det eneste måtte være at jeg skulle ønsket det var færre gjester. Følelsen av eksklusivitet var dempet, selv om vi svømte i luksus.
Et annet viktig moment var servicen. I kontrast til den genuine og personlige varianten vi fikk i Jakarta, var det mer programmert og statisk her. Selvsagt var servicen mange nivåer over det du vanligvis er vant med, men bleknet noe i forhold til Ritz-Carlton Jakarta.
Etter noen deilige dager i paradis nærmet det seg slutten. Det var på tide å sjekke ut. Vi spiste en tidlig frokost, ruslet mot resepsjonen, betalte og sjekket ut. Det var ingen avskjedskomité eller vemodig adjø. Alt skjedde i høflige, ordnede former. Akkurat slik som vi hadde betalt for.
Vi reiste som vi kom – i en Ritz-Carlton-bil.
Konklusjon
Alt i alt et enestående hotell med alt du kan drømme om av fasiliteter. Dessverre noe for stort og upersonlig i høysesongen. Du får det du betaler for, men ofte ikke noe mer enn det. Dette til tross, jeg bor her mer enn gjerne igjen.
Min stjernevurdering: 5+ av 6.
Video
Flere bilder
Lyst til å se mer?
Klikk her for en eksklusiv omvisning i de alle mest luksuriøse suitene på hotellet.
