Skrantende service og lite lokale, men godt utvalg av mat og drikke trekker opp.
Ofte er det Club-loungen som er selve kronjuvelen hos Ritz-Carlton. Det er her du opplever den utsøkte servicen og får servert de lekreste kulinariske opplevelsene. Dessverre har det vist seg å være varierende fra hotell til hotell. Derfor var jeg spent idet jeg skulle teste denne i New York.
Ettersom jeg ikke hadde fått noe informasjonsskriv om åpningstidene og serveringen i loungen ble det meste basert på mine tidligere erfaringer. Frokost, lunch, hors d’oeuvre og dessert er vanligvis det som alltid er inkludert. Dette så ut til å stemme også her.
Frisk frokost
Mitt første besøk i loungen var til frokost dagen etter ankomst. Jeg var meget spent på utvalget. Til min store overraskelse var det faktisk ganske rikt. Lekre shots av grønt, små cocktails av bær og yogurt, masser av fersk frukt og bær. Herlig. Dette lovet godt.
Av varmmat var det bacon, pølser, eggerøre og egg. Jeg kunne overraskende nok hverken finne omelett eller speilegg. Reisefølget dristet seg derimot til å spørre etter dette, men fikk blankt avslag.
Den hissige servitrisen visste å bruke sitt latinamerikanske temperament og pekte bryskt mot eggerøren. Mulig det bare var en språklig misforståelse ute og gikk eller så var det rett og slett alt som ble tilbudt. Tidligere har jeg erfart å få skreddersydde omeletter, men her var det visstnok andre boller.
Nuvel. Jeg klaget ikke på frokosten. Utvalget var absolutt innenfor og baconet utsøkt. Da var jeg fornøyd. Jeg må forøvrig legge til at kaffemaskinen serverer en usedvanlig smakfull kakao som er verdt å få med seg.
Småfrekk service
Det jeg noterte meg allerede til frokost var den småfrekke og lite tilstedeværende servicen ulikt alle andre Ritz-Carlton-hoteller jeg har besøkt. Riktignok var vi i New York, hvor hotellstandarden er skrekkelig lav, men at selveste Ritz-Carlton leverer på dette nivået var underlig.
Det tok tid før maten ble ryddet av bordet, ingen ønsket oss velkommen og sjelden ble vi spurt om påfyll av drikke. Dette var en gjenganger under de resterende måltidene også – med unntak av da tipsen ble lagt på bordet. Da fikk pipen en litt annen lyd og serveringsfrekvensen ble noe hyppigere.
Lett lunch
Neste måltid var lunchen. Denne ble visstnok servert fra klokken 12 til 14 og besto av noen enkle salater, sandwicher og snacks. Av varmretter var det kun en suppe. Helt greit utvalg. Det varierte heller ikke noe særlig fra dag til dag og var således meget forutsigbart.
Verdt å nevne er det at du kunne få alkoholholdig drikke til hvert måltid og ikke bare under hors d’oeuvre som i Jakarta. Reisefølget nøt bobler allerede fra lunch før det fulgte slag i slag utover dagen.
Overdådig hors d’oeuvre
Det var hors d’oeuvre som var dagens happening i loungen. Da ble vinflaskene satt frem, baren vidåpnet og kanapeene bugnet i buffeten. Det var også betraktelig flere folk til stede og støynivået markant høyere enn ellers.
Utvalget av kanapeer var upåklagelig. Her var det alt fra fisk og kjøtt til vegetaralternativer. I tillegg var det en egen del med varmmat. Dette nærmet seg en fullverdig middagsbuffet og det var fullt mulig å spise seg mett, noe også flere gjorde.
Varmmaten varierte fra dag til dag. Ofte var det fastfood i form av fritert kylling og scampi med fries til. En aften var det også innbakte pølser som var fritert. Helsekost.
In-room dining
Reisefølget og jeg er godt vant og benytter aldri hors d’oeuvre som middag. Vi ba derimot om å få se in-room dining-menyen for å bestille opp noe mat i loungen. Verten presiserte at dette kostet ekstra. De var tydelig vant med at gjester benyttet loungen som «all inclusive».
Jeg gikk for en pizza mens reisefølget hev innpå med en vegetarburger med søtpotetfries til. Smaken var som forventet. Det var hotellkvalitet. Pizzaen amerikansk med tykk bunn og rikelig med ost og burgeren helt ordinær. Ingen storstilt kulinarisk opplevelse, men greit vomfyll.
Det å kunne spise room service i loungen er noe som både er enkelt og lønnsomt. Drikken er jo inkludert og maten den samme som du ville fått nede i hotellrestauranten. Dessuten er omgivelsen roligere, ihvertfall hvis du slipper å havne oppe i et høylydt amerikansk familiekalas — noe vi dessverre ikke gjorde.
Klientellet var ellers varierende fra gjerrige professorer til oppblåste bestemødre og slaskete nisser i treningstøy. Kleskode er for noen åpenbart helt gresk. Her gjør vi som vi vil. Sukk.
Delikat dessert
Det siste måltidet i loungen var desserten etter hors d’oeuvre. Her ble det satt frem lekre, søte fristelser i alle slags farver og former. Jeg fikk simpelthen ikke nok av sjokolademoussen eller cookiene.
Det var dessuten rikelig med doughnuts, sjokoladekuler og endog gummbjørner i ekte Lufthansa-stil. Drikken ble stående fremme og du kunne kose deg glugg ihjel utover i de små timer.
Få fasiliteter
Av fasiliteter forøvrig hadde du en datamaskin med skriver. Det var ingen toaletter inne i selve loungen og du måtte ut på gangen for å gjøre fra deg.
Av underholdning lå dagens ferske aviser fremme og det var noen magasiner her og der. Wi-Fi var det samme som på hotellet ellers, men med særdeles dårlig dekning i visse deler av loungen. Det at det også manglet resepsjon her trekker ned.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei lounge hvor det skortet noe på service og fasiliteter. I grunnen lite å utsette på matutvalget, selv om det ikke var de aller største kulinariske utfordringene.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Video
Flere bilder
