Trolig det nærmeste du kommer «all inclusive» over dammen. Men er det godt nok?
Det er en kjensgjerning at mat sjeldent er inkludert i romprisen på hoteller i USA. Selv den enkleste kontinentale frokosten må du betale ekstra for. Det var derfor med stor spenning jeg skulle teste Ritz-Carltons kronjuvel: Club Lounge.
Hotellounger varierer ofte mye i kvalitet. Noen er «all inclusive»-buffeter mens andre kun er mer til pynt. Forventningene mine var ganske nøytrale til Ritz-Carltons variant. Jeg håpet dog på positive overraskelser.
Dersom du booker et rom med såkalt club-adgang får du fire kulinariske serveringer i løpet av døgnet i tillegg til to gratis buksepress. Serveringene besto av frokost, lett lunch, hors d’oeuvre og dessert. Jeg testet selvfølgelig alt.
Fantastisk frokost
Jeg kan først som sist presisere at frokosten var dagens høydepunkt. Til tross for sin enkle presentasjon besto den av et rikt utvalg av fersk frukt og bær, bakevarer, pålegg og varmretter. Jeg fant i grunnen lite å trekke på.
Reisefølget var derimot noe skuffet over havregrøten som var kokt på vann og ba om en med melk. Dette skulle vise seg å bli en pinlig misforståelse fra hotellets side. De blandet nemlig bare ut vannvarianten med melk og serverte en smakløs suppe.
Heldigvis var det en av servitrisene som oppdaget fadesen. Hun skulle garantere at det ble lagt et notat til kokken neste morgen slik at vi fikk ekte havregrøt kokt på melk – etter hennes egen oppskrift. Dessverre ble ikke lovnaden oppfylt ettersom hun selv ikke var på jobb neste morgen.
Jeg var forøvrig noe usikker på om man kunne få andre varmretter á la carte. Vanligvis pleier det jo å være omeletter, men ingen av oss forsøkte å bestille ettersom vi ikke hadde fått noe informasjon om et slikt tilbud.
Nydelig bacon og kakao
Jeg var derimot svært tilfreds med buffeten, især baconet. Dette var perfekt stekt og hadde en deilig røktsmak som balanserte hårfint i grenselandet mellom søtt og salt. Den ferske juicen til var også himmelsk.
Det skal også nevnes at jeg sjelden har smakt en så nydelig kakao som kaffemaskinen i loungen produserte. Jeg drakk to kopper til frokost og fikk simpelthen ikke nok. Frokosten var livsfarlig.
Lett lunch
Det var kanskje ingen overraskelse at jeg var mett da lunchen åpnet klokken 12. Heldigvis varte denne helt frem til klokken fire, slik at det var nok av tid å ta av. En fordel var muligens også at denne var ganske så lett.
Utvalget var mye tynnere enn til frokost. Det var ingen varmretter utover suppe. Fokus var grønnsaker, pastasalater og sandwicher. Her var det altså ingen fare for å spise seg ihjel. Suppene varierte fra dag til dag og minnet unektelig om de du finner i SAS‘ og Uniteds lounger.
Drikke hele dagen
Det som ble min favoritt ved lunchtider var den herlige limonaden som ble satt frem sammen med isteen. En utsøkt forfriskning på en varm sommerdag. Det skal forøvrig nevnes at du kunne velge fritt av andre drikkevarer også. Kjøleskapet bugnet over av alt fra Coca-Cola til vitaminvann.
Det som ellers overrasket meg positivt var at det var fri flyt av alkoholholdig drikke døgnet igjennom. Du kunne altså starte dagen med en champagnefrokost, fortsette med et glass vin til lunch og runde av aftenen med en brun whiskey. Champagnen sto forøvrig alltid fremme.
Men det var under hors d’oeuvre at drikken virkelig kom til syne. Her ble baren åpnet og det var bare å skjenke i vei. Jeg må dog innrømme at jeg savnet oppmerksomme servitører som kom til deg med drikken i stedet. Kunne de for eksempel mikse drinker?
Enkel hors d’oeuvre
Det var tidvis rene kafeteriaen under hors d’oeuvre med kamp om sitteplassene og høyt støynivå. Det minnet ikke mye om en lounge. Reisefølget og jeg ble derfor ikke sittende lenge før vi ruslet videre.
Matutvalget var som hors d’oeuvre skal være. Det var småretter og fingermat til å vekke appetitten før middagen. Å spise seg mett her skulle godt gjøres. Med andre ord stor kontrast til Ritz-Carlton i Berlin, Jakarta og Bali.
Room service i loungen
Reisefølget og jeg benyttet derfor salatene og kanapeene som forrett før vi ba om «in-room dining»-menyen for å spise middag i loungen. Det var åpenbart ikke mange som hadde valgt denne løsningen og alt foregikk som om vi skulle spist på rommet.
Vi testet begge burgeren. Dette skulle forøvrig vise seg å bli den dyreste vi hadde bestilt på et hotell noensinne. Dette til tross for at vi hentet drikken gratis i loungen. Smaken var også så som så, selv om presentasjonen var unektelig lekker.
Det underlige var dog at friesene var erstattet av en besk chips. Trolig hjemmelaget, men helt uten annet krydder enn oljen den var stekt i. Og den var ikke god. Dette var definitivt ingen smakfull opplevelse, og vi gjøv heller løs på dessertbordet.
Nydelig dessert
Desserten var nemlig dagens siste servering. Her ble det satt frem en rekke søte fristelser som spant fra fruktig til kremete. Jeg fant blant annet en aldeles utsøkt espressokrem med brownie. Denne troner den dag i dag høyt på listen over noen de beste dessertene jeg har smakt. Reisefølget istemte.
Ved drikkestasjonen var likøren, baileysen og dessertvinen også satt frem. Her var det med andre ord bare å kose seg glugg ihjel mens mørket falt på.
Haltende service
Til tross for en rekke kulinariske opplevelser følte jeg at loungen manglet noe. Greit nok at utvalget tidvis var noe begrenset, men det var servicen det skortet på. Denne var nærmest fraværende. Det ble sjeldent ryddet av bordet og få spurte om de kunne by oss på noe.
Mot slutten av oppholdet ble vi derimot kjent med en nyansatt indonesier som til de grader bød på seg selv og ga oss en rekke gode tips og fremragende service. Jeg begynte å fornemme den følelsen jeg hadde savnet helt siden jeg sjekket inn. Dette var Ritz-Carlton.
Dessverre var det unntakene og ikke regelen som skulle løfte hele opplevelsen.
Konklusjon
Alt i alt en lekker lounge med mye god mat. Fraværende og uoppmerksom service trekker ned. Men jeg ser potensialet og det er ikke mye som skal til for å løfte denne loungen til toppen. Jeg besøker den gjerne igjen, selv om den ikke havner øverst på listen.
Min stjernevurdering: 5- av 6.