Eplekjekk og bedrevitende service skulle legge en demper på hele reisen.
Jeg har fløyet SAS Business utallige ganger før og begynner etterhvert å bli ganske godt kjent med konseptet. Derfor skal det en del til for å overraske meg. Denne gang var det servicen som skulle gi det største utslaget.
Reisefølget og jeg hadde hatt en fantastisk tur til San Francisco så langt, men sjekket ut av Ritz-Carlton med blandede følelser. Jeg gledet meg litt til å komme hjem, og da hjem i den forstand at jeg skulle ombord i SAS. Dette er jo i praksis mitt annet hjem.
Innsjekk
Etter en behagelig tur med Uber mot flyplassen ventet innsjekk og en tur i loungen. Jeg hadde fryktet at skrankene ikke var åpnet, men ble gledelig overrasket over å finne SAS så tydelig til stede på SFO. Det var ingen kø i business class-innsjekken og vi ble således betjent med en gang.
Prosessen gikk smertefritt for seg til tross for kraftig overvekt hos både reisefølget og meg. Det fine med SAS er at jeg sjelden opplever bagasjeproblemer uansett hvor tung den måtte være. Nå skal det nevnes at diamantkortet og generøse bagasjeregler i SAS Business hjelper på.
Uhyggelig sikkerhetskontroll
Før vi ruslet mot sikkerhetskontrollen forhørte jeg meg om hvilken lounge vi hadde adgang til. Dessverre var det kun United Club. Vi hadde visstnok også fast track. Kunne det være TSA PreCheck, tro?
Selv om skiltene pekte mot TSA PreCheck, havnet vi i samme kø som resten, dog en noe kortere variant. Det var overhodet ingen premiumfølelse over denne sikkerhetskontrollen. Bryske kontrollører og treg service forsinket meg kraftig. Dessuten måtte PC ut, belte av og sko på båndet.
Nitrist lounge
Etter ufordragelig behandling i sikkerhetskontrollen bar det av gårde til loungen for å komme seg til hektene før avreise. Dette skulle dessverre vise seg å bli en nitrist opplevelse. Les hele anmeldelsen her!
Nå gledet jeg meg kun til å komme ombord for et bedre måltid og en god natts søvn. Boarding gikk i gang på tiden og jeg var selvsagt først inn. Jeg hadde sikret meg sete i fremste kabin med lett tilgang til toalett og snackbar. På forhånd hadde jeg nemlig sjekket at business-kabinen kom til å bli full.
Smekkfull kabin
Boarding gikk helt ordinært for seg. I flyets inngang ble jeg møtt av en bråkjekk svenske som pekte oss dit vi skulle. Jeg tenkte ikke mer over det og slo meg ned i setet for å vente på velkomstdrinken.
Ettersom reisefølget og jeg var først ombord måtte vi også vente litt på drinkene. Det var tidvis ganske kaotisk, og jeg må ærlig innrømme at jeg liker bedre når kabinen er halvfull. Eller som da jeg hadde bakre business-kabin nesten helt for meg selv hos Turkish Airlines.
Dagens meny
Nuvel. Velkomstdrinken kom etterfulgt av dagens meny. Jeg var spent på utvalget. Erfaringsmessig vet jeg at returen alltid er dårligere enn turen over. Ofte mangler det retter og man må kjempe om sin favoritt. Dagens meny så dog helt grei ut.
Omsider var det klart for take-off. Vi hadde en nattflyvning i vente og jeg var forberedt på at serveringen kom til å gå nokså hurtig i gang etter at vi hadde nådd marsjhøyde. Noe som også stemte.
Aperitiff
Først ut var som vanlig aperitiffen med valgfri drink og varme nøtter i skål. Selvsagt anført av varme kluter. På min side av kabinen hadde jeg selvsagt fått den eplekjekke svensken, og forventet meg syrlige kommentarer.
Jeg ba om en alkoholfri drink, og henviste til min gamle favoritt som var tatt ut av menyen. Tidligere har jeg fått denne mikset av hyggelige flyvertinner, men det var lite ekstraservice å få denne gang. «Tyvärr, den var inte populär nog. Jag kan blanda dessa två», sa han sleskt, mens han mikset ingefærøl og en tilfeldig juice.
Drinken var grei på smak, det var ikke noe med det, men servicenivået var allerede lagt for resten av turen. Heldigvis var det noen særdeles hyggelige unntak.
Forrett
Med aperitiffen innenbords var det dags for forrett. Her kunne du velge mellom ørret og grillet kyllingbryst. Ikke overraskende gikk jeg for sistnevnte.
Kyllingen var lekkert, men enkelt presentert. Smaken var aldeles utsøkt. Med en lett sødme fra mangoen minnet det litt om BBQ. Smakfullt. Med den friske salaten til var måltidet en innertier.
Hovedrett
Til hovedrett sto valgene mellom abbor, tranebærfylt kyllingbryst, andepølser og ravioli med geitost. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gå for. Det sto mellom kyllingen og andepølsen, men ettersom jeg hadde hatt kylling til forrett, falt valget på andepølsen.
Presentasjonen var ikke noe å skryte av. Alt var skviset sammen i en ubestemmelig gryterett, og det var veldig mye pølse. Det var vemmelig brunt og broccolien var ihjelkokt. Smaken var heller ikke noe å skrive hjem om. I tillegg var det vanskelig å spise uten å søle. Pølsene hadde nemlig et meget tykt skinn.
Dessert
Jeg gledet meg i grunnen bare til desserten. Det var synd å sende hele anden i retur, men sånn måtte det bli. Til dessert kunne du forøvrig velge mellom rabarbraterte, iskrem, ost og fersk frukt. Jeg gikk for is og frukt.
Vanligvis pleier dagens iskrem å være fra Valrhona, men denne gang var det overraskende nok Ben & Jerry’s. Og ikke nok med det, det var klassikeren cookie dough. Frukten til var ellers frisk. Det skal også nevnes at jeg dristet meg til å be om en is til, noe jeg også fikk.
Hyttetur på 10 000 meter
Med middagen i maven ventet det noen timer for øyet før frokost. Men først et slag yazty. Reisefølget lurte opp terningene fra ranselen og hyttefølelsen var til å ta og føle på. Jeg vil tro det ikke er mange som har spilt yatzy i business class før, men én gang må være den første.
Etter å ha slitt seg igjennom de umulige straightene var det på tide å re opp sengen. Jeg hadde tenkt å se film, men var simpelthen for trett. Reisefølget var derimot av en annen oppfattelse.
Fyldig snackbar
Før jeg gikk til sengs måtte jeg rusle bort til snackbaren for å se om det var noen godsaker å hente der. Denne var like innbydende som alltid med kjeks, fersk frukt, godteri, snacks og drikke. Jeg tok med meg litt sjokolade og røsket med meg noen magasiner fra hyllen.
Men nå var det nok lek. Jeg redde opp sengen og var klar for seks timer i drømmeland. Reisefølget så ut til å slukne rimelig fort.
Kamp om toalettene
Tiden fløy og brått begynte lyset å komme på i kabinen. Det var dags for frokost. Kampen om de to toalettene var hard ettersom alle skulle børste tennene og gjennomføre morgenritualene sine samtidig. Ulempen med full kabin var påtagende.
Toalettene var forøvrig romslige og enkle. Men jeg savnet flere kremer og dufter slik som Singapore Airlines tilbyr. Nuvel. I midtgangen sto nå trallene med frokost klare. Jeg måtte komme meg tilbake til setet.
Frokost
Her ventet den varme kluten før brettet med frokost kom flyvende. Det var i grunnen en frokostbuffet hvor du kunne velge hva du ville ha fra trallen. Jeg gikk for en enkel variant bestående av pålegg, grønnsaker, croissant, yogurt og frukt. Til drikke valgte jeg juice og smoothie.
Jeg må innrømme at jeg liker frokost mye bedre enn lunch på langdistanse. Ikke bare går tiden fortere om natten, men kroppen føles også bedre ved ankomst.
Wi-Fi ute av drift
Flyturen gikk overraskende fint til tross for den tidvis eplekjekke servicen. Det skal nevnes at Wi-Fi-en ikke fungerte i det hele tatt og at turen dermed ble ganske analog. Det plaget meg ikke nevneverdig ettersom jeg for det meste sov.
Vel nede på bakken var det bare å rusle videre mot gulloungen og vente før flyet skulle ta oss tilbake til Oslo. Ombord ventet forøvrig en polarrull på fremste rad. Med andre ord en helt ordinær tur i SAS Plus.
Konklusjon
Alt i alt en behagelig og enkel tur i SAS Business. Varierende service og mat, men ellers få overraskelser. Dette er utvilsomt den mest behagelige måten å reise på.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
Video
Flere bilder
