Smekkfullt fly og langt fra noen premiumopplevelse med unntak det celebre klientellet.
Etter noen deilige dager på Marriott i Berlin var det på tide å sette kursen hjemover igjen. Jeg hadde bevisst beregnet kortest mulig tid i frykt for at skrankene ikke var åpne samt at loungen ville bli en skuffelse.
Vel fremme på flyplassen ankom jeg drøyt to timer før avgang. De måtte da vitterlig ha åpnet skrankene nå, tenkte jeg, men fikk knapt tenkt ferdig før jeg så køen slynge seg utenfor SAS-skiltene. Og det var ikke hvem som helst som sto foran meg heller.
Treg, men celeber innsjekk
Det hadde nemlig vært et mesterskap i Berlin den samme helgen som jeg reiste, og de største idrettsheltene skulle hjem samtidig som meg. Det er jo en kjent sak at samtlige av disse gulljegerne ikke bare har edelt metall rundt halsen, men også i lommeboken. Dermed hadde de sikret seg plass i SAS Plus-innsjekken.
De hadde trolig vært her en stund ettersom de hadde plassert bagasjen og treneren sin i køen mens de selv satt og ventet på benkene bak. Da SAS etterhvert åpent 1 time og 45 minutter avgang, spratt idrettsheltene frem. «Ikkje meininga å snike altså», sa en av dem med et lurt smil om munnen.
Vel, jeg hadde det jo ikke travelt, og lot som ingenting. Nå håpet jeg bare at jeg ikke kom til å treffe dem igjen i loungen. Trolig visste de ikke hvor den var og dermed gikk rett i fellen igjennom sikkerhetskontrollen. Jommen sa jeg smør. Der forsvant de en etter en.
Endelig lounge
Jeg fikk priority-lappen påklistret kofferten og spurte skrankevertinnen hvor loungen befant seg. Hun pekte i motsatt ende av terminalen og sa jeg ikke måtte gå igjennom sikkerhetskontrollen. Et råd gull verdt. Det ble ikke noe medalje på de andre her, for å si det slik.
Loungen var et stykke unna, men jeg fant etterhvert frem i kaoset. Du kan lese hele anmeldelsen her!
Ettersom det hverken var fast track eller direkte adgang til gate måtte jeg gå noe før tiden. Nå håpet jeg inderlig at flyet var presist så jeg slapp å samle støv inne i den loslitte terminalen.
Ufrivillig setebytte
Heldigvis gikk boarding i gang på tiden. Jeg stilte meg som sedvanlig fremst i køen og kom først ombord. Eller først og først. Det ventet nemlig buss for fly. En herlig liten sightseeingrunde på Tegel var akkurat det jeg trengte nå.
SAS hadde også tatt seg friheten til å flytte på meg. Jeg velger bevisst aldri første rad, men denne gangen var jeg blitt tildelt 1F. Plus-kabinen besto nemlig kun av to rader. Med helt fullt fly og en skokk med idrettshelter ombord ville jeg tro at halve flyet skulle være Plus, men neida.
Barbent lykke
Til min store overraskelse viste det seg at herremannen på 1D hadde valgt å bli hjemme. Dermed vanket det et blokkert midtsete på meg allikevel. Dette ble dog ikke ledig før vi var kommet i luften. Sidemannen drøyet nemlig å flytte seg før take-off. Og ikke nok med det, han kastet skoene og satt plutselig barbent.
Akk, ja. Da skiltet med fest setebelte slukket hoppet naboen over i D. Takk og pris. Serveringen gikk også i gang med det samme. Først ut den varme kluten. Et sekund var jeg redd naboen tok fotvasken samtidig, men det ble med skrekken.
Kube med roastbiff
Til kontrast fra turen ned mot Berlin hadde SAS nå vendt tilbake til kuben. Dette var jo en ettermiddagsflyvning på knappe to timer. Dermed ventet et kaldt firkantet måltid. For anledningen sto det roastbiff med rødbeter og sort bønne-hummus på menyen.
Jeg skal være den første til å si at disse kaldmåltidene ikke er min favoritt. Vanligvis pleier jeg å be om pizza i stedet, men denne gangen sto jeg over. Med fullt fly ville det trolig ikke være noen til overs uansett. Dermed skylte jeg ned roastbiffen med Ringi og lukket øynene resten av turen.
Det skal forøvrig nevnes at det kom en eske konfekt til dessert. Denne er faktisk god med noen utfordrende søte og syrlige fristelser som varierer fra gang til gang.
Ut av vinduet begynte jeg nå å skimte Jessheims sletter. Nok en reise var ved veis ende.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei tur som dessverre ikke ga meg mer enn transport fra A til B. Med fullt fly kan du like så greit sitte bak i kabinen, noe også de celebre passasjerene hadde skjønt.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
