Du betaler dyrt, men får lite igjen. Hvorfor gidder jeg?
Etter å ha fløyet SAS Plus på kryss og tvers i Europa er det betimelig å stille seg spørsmålet. Hva er i det hele tatt vitsen med å anmelde nok en tur uten noe annet enn kald laks og sete foran i flyet?
SAS trenger å fornye seg. Etter å ha tilbudt så å si det samme Plus-produktet i årevis er det sårt tiltrengt med forbedring. Og da mener jeg ikke det SAS kaller forbedring, som å kutte i tilbudet, men å gi sine premiumpassasjerer en premium opplevelse fra start til slutt.
Ingen kø i innsjekk
Men la oss ta det fra begynnelsen av. Etter et flott opphold på Sheraton Grand Hotel & Spa var det på tide å sette kursen mot flyplassen. På forhånd hadde jeg undersøkt og funnet ut at det ikke var noen vits å ankomme tidlig. Vi hadde jo ingen lounge å komme til.
Nuvel. Turen fra sentrum av Edinburgh og inn til flyplassen tok knappe 20 minutter. Selv om vi ankom under to timer før avreise spøkte jeg med reisefølget om at kanskje SAS ennå ikke hadde åpnet for innsjekk, og at vi således måtte vente. Heldigvis var ikke det tilfellet.
Det var ikke en sjel å se hverken i Go- eller Plus-køen. Dermed spaserte vi rett frem til innsjekk. Ettersom vi hadde en nokså lang mellomlanding i Stockholm tenkte vi å forhøre oss om det var plass på et tidligere fly. Men det var lettere sagt enn gjort.
Vertinnen virket ikke å være særlig behjelpelig og la kun ut om regelen med minimum 45 minutters tid mellom flyvningene, selv om denne ikke påvirket oss. Riktignok var flyet en halvtime forsinket, men vi var allikevel godt innenfor fristen. Akk, ja. Vi gadd ikke krangle.
Nesten lounge
Idet vi fikk billettene skulle den ene vertinnen til å skrive ut en lounge-voucher til oss, men en mer erfaren kom henne i forkjøpet og trakk den tilbake. SAS tilbød ikke lounge, sa hun, noe jeg var vel vitende om. Men du verden, det var nære på. Hadde vi fast track, da?
Ifølge billetten hadde vi, men var det på Arlanda de mente? Vi gjorde uansett et forsøk med å sende en i følget frem for å teste. Bingo. Da var det bare å følge på, for køen i den ordinære sikkerhetskontrollen var endeløs.
Etter en grundig, men hyggelig sjekk var vi inne i terminalen. Her måtte vi bare gå forbi loungen og finne oss en benk å slå oss ned på. Det var kamp om plassene, og reisefølget måtte innrømme at dette var en noe uvant situasjon. Skulle vi nå kjøpe mat eller skulle vi vente på laksen? Tiden var knapp og vi tok en sprellende beslutning. Vi ventet på laksen ombord.
Luftetur
Ved gate var det tydelig inndelt i Go og Plus. Vertene var meget opptatt av at folk stilte seg i riktig kø, og jeg som diamant og Plus-reisende stilte meg selvsagt fremst. Om det hjalp noe særlig var uvisst. For det var et stykke å gå til flyet.
Boarding gikk etterhvert i gang, og det var bare å legge ut på en vindfull langtur. Flyvemaskinen sto nemlig et stykke fra gate, men ikke langt nok til at vi ble påspandert buss. Forsåvidt like greit. Dermed kom jeg ombord rett etter de trengende.
I kontrast til turen mot Edinburgh var dette en av de mer moderne flyvemaskinene utstyrt med høyhastighets-Wi-Fi og USB-lader. Herlig. Jeg ruslet dermed bort til sete 3A og slo meg ned. Baki ble det etterhvert fullt, mens det var hele to ledige rader med Plus bak meg.
Blokkert midtsete og luftig kabin
Flere Go-passasjerer kjente på intimgrensen og spurte håpefullt om å få flytte seg frem. Disse ble høflig avvist med begrunnelsen om at det var en annen klasse. En bråkjekk østlending tøffet seg og fulgte opp: «Men på Norwegian er det lov». Flyvertinnen brød seg ikke nevneverdig og lot kommentaren passere.
Dermed ble det både blokkert midtsete og to tomme rader bak meg. Sånn skal det være. Dette føltes jo nesten som business class, tenkte jeg stille for meg selv, vel vitende om at servicen som var i vente ikke ville være i nærheten av det begrepet.
Oppe i luften gikk serveringen i gang. Først ut den varme kluten (som du ikke får i SAS Plus på langdistanse engang!) og deretter den fristende kuben med laks. Reisefølget og jeg hadde i det lengste håpet at det var kylling denne gangen, men den gang ei.
Unntak fra kuben?
Idet den bråkjekke svenske flyverten kom forbi ba vi pent om å få bytte i enten en sandwich eller pizza fra menyen. Vi fikk en leksjon om at det egentlig kun var kuben som var maten i Plus, men at han kunne titte om det var noe til overs da de var ferdige med å selge baki.
Ikke mange minutter senere kom han tilbake med både en pizza og en sandwich. Heldigvis. Denne ekstraservicen verdsetter jeg enormt, for den tørre laksen kan SAS få ha for seg selv. Det burde i det minste ha vært to matvalg slik andre flyselskaper tilbyr.
Nuvel. Pizzaen var ikke særlig mye mer spennende enn laksen, og ei heller den sennepssmurte sandwichen vekket særlig begeistring, men det var uansett enklere å spise enn kuben.
Fri flyt
Det var forøvrig fritt valg av drikke til, og ingen begrensninger slik SAS har innført på sine Spania-ruter. Skotter kunne visstnok beherske seg. Eller det var kanskje å ta i. I Go satt nemlig en godt voksen guttegjeng som visste å bruke snakketøyet slik at hele flyvemaskinen fikk ta del i monologen.
Etter det enkle måltidet kom den sedvanlige boksen med konfekt dalende ned på bordet. Her var det fruktige og søte biter som mer eller mindre falt i smak. Og med det rundet serveringen av.
Vi ble ikke spurt om mer påfyll, og dermed var det bare å titte ut av vinduet og iaktta snefylte Arlanda nærme seg. Vel nede på bakken ventet også buss som skulle ta oss til terminalen. Dermed hjalp det fint lite å sitte fremst i flyet. Men tid hadde vi nok av. Enda var det tre timer før flyet gikk videre til Oslo…
Konklusjon
Alt i alt ingen stor opplevelse med SAS Plus fra Edinburgh. Ingen lounge og kun ett kaldt måltid ombord gjør at du skal lete lenge for å finne hva som er premium med denne opplevelsen. Grei service til tross, jeg velger nok Lufthansa neste gang.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
