Overraskende greit for en transatlantisk tur på litt over syv timer.
I utgangspunktet hadde jeg som formål med turen til Washington D.C. å teste SAS Go ettersom det er såpass mange år siden sist. SAS ville det derimot ikke slik, og ga meg som diamantmedlem gratis oppgradering til Plus. Jeg takket selvsagt ikke nei.
Etter å ha tilbrakt noen late dager på Ritz-Carlton Pentagon City, var det bare å hoppe ombord i en Uber og sette kursen mot flyplassen. Washington D.C. er dessverre en av de byene som ligger et stykke unna flyplassen. Det tok knappe timen før vi var fremme.
Fast track kun på papiret
Inne i den 90-talls sci-fi-aktige avgangshallen var det lett å finne SAS’ skranker. De var tydelig merket og adskilt. Reisefølget og jeg spaserte elegant mot business-innsjekken og ble betjent med det samme, skjønt det ikke fantes fnugg av kø i Go. Ja, ja. Nå var det bare å håpe at vi hadde fast track også i sikkerhetskontrollen.
Vi hadde ikke tilgang til TSA PreCheck, men visstnok en eller annen hurtigsluse. Denne fant vi dessverre ikke, selv om vi ydmykt spurte oss frem. Vi ble bryskt pekt inn i flokken med resten. Heldigvis var det ikke lange køer, og vi kunne både beholde beltet og jakken på samt la computeren forbli i vesken. En TSA PreCheck light med andre ord. Herlig.
Loungemaraton
Neste skritt var å finne loungen. Eller rettere sagt loungene, for det var flere av dem. Reisefølget og jeg var sjeleglade for at vi skulle slippe United Club. Vi valgte heller Lufthansa Senator Lounge og Turkish Airlines Lounge. Klikk på linkene for å lese anmeldelsene!
Etter et heseblesende loungemaraton var det på tide å komme seg ombord. Klassene var tydelig delt. Vi prioriterte hadde vår egen inngang helt inntil veggen. Her hadde det linet seg opp kø nesten lengre enn i Go. Sånn er det når alt fra SAS Plus og gullkort til business får gå ombord samtidig. Det var i og for seg greit. Det pussige var dog at de boardet både Go og prioritert samtidig.
Falsk prioritet
Reisefølget var i harnisk. Jeg forsøkte å berolige med at flyvemaskinen trolig hadde to innganger og at det dermed ikke hadde noe å si. Det skulle vise seg å være ønsketenkning. Her ble nemlig alle sluppet inn samme dør i flykroppen. Dermed var den første Go-passasjeren ombord lenge før de prioriterte. Ytterst merkverdig.
Nuvel. Etterhvert kom vi oss ombord. Jeg hadde på forhånd valgt mine favorittseter i Plus: 20A og B. Disse har ingen foran seg og muligheten til å strekke benene oppetter veggen. Ulempen var at skjermen var noe mindre og plassert i armlenet. Det fikk heller være. Jeg bruker sjelden underholdningssystemet uansett.
Fremst i halvfull kabinen
Etterhvert som køen ombord ble mindre og mindre ble det raskt tydelig at kabinen ikke kom til å bli full. En rekke midtrader i Plus var ledige. Likefullt fikk flere singlereisende ved vinduet nabosetet ved siden av seg tomt. Det kunne ikke bli bedre. Fremme i business var det dog som alltid smekkfullt.
«Merker nesten ingen forskjell i forhold til Go, jeg», sa reisefølget. Litt må du vel merke, repliserte jeg, og satte meg godt til rette i det noe bredere setet. Her lå det forøvrig et innpakket teppe, pute, ørepropper og en vannflaske til disposisjon. I setelommen foran lå en skopose med sokker og tannbørste. Altså et lite amenity kit.
Du får ingen velkomstdrink eller jakkeservice i Plus. Dermed var det bare å vente til vi var i luften for første servering. Her ble det forøvrig informert over anlegget at all drikke til maten måtte bestilles med det samme. Gud forby at vi skulle forstyrre flyvertinnene med plinging i ettertid. Det kunne jo forstyrre slarvepausen.
Enkel meny
Selv om det ikke deles ut noen meny finner du en generell oversikt over servicen i Plus på skjermen. Her sto det at kalaset åpnet med aperitiff for deretter å bli etterfulgt av middag, snacks underveis og et lett måltid før landing.
Aperitiffen besto av en valgfri drink i tillegg til en pose kalde nøtter. Reisefølget gikk all in og tømte nærmest hele trallen for drikkevarer. Jeg følte et sekund at jeg hadde en minibar ved siden av meg. Nuvel. Jeg knasket på de kjedelige nøttene spent på å finne ut hva som befant seg på matbrettet denne aftenen.
Fisk eller biff
Det fine med å sitte fremst i kabinen er at du får matønsket innfridd samt servering og rydding tidlig. Valget av hovedrett var forøvrig ikke all verdens vanskelig å ta. Det sto mellom biff med poteter og grønnsaker eller en eller annen fisk med ris. Jeg gikk selvsagt for biffen. Enda godt jeg ikke valgte denne på turen over i SAS Business.
Smaken og presentasjonen var som flymat skulle være. Hverken mer eller mindre. Intet kulinarisk, men snarere lett vomfyll før søvnen tok til. Forøvrig på brettet hadde du en nydelig spekeskinkesalat til forrett og en usedvanlig syrlig ostekake til dessert. Sistnevnte sto jeg elegant over. I tillegg lå det noen tørre kjeks og osteflat innimellom rotet.
Mye bedre enn i business, sa reisefølget, mens jeg kunne lese den kognitive dissonansen på mils avstand. Når sant skal sies var det ikke den store forskjellen i smak. Det eneste var kanskje presentasjonen.
Leggetid
Ute var nå solen i ferd med å gå helt ned. Det var bare å flerre av plasten på pleddet og bre over seg. Men først måtte jeg innom for å sjekke toalettfasilitetene. Disse delte vi med Go og det var et stykke å gå. Ikke dumt når du nærmest skal sitte i nittigrader i syv timer.
Her var det forøvrig ikke mye å rapportere om. Det var heldigvis ikke de altfor store køene ettersom det også var tynt befolket i Go. Renholdet var også greit.
Vel tilbake i setet bredde jeg over meg og strakk benene ut mot veggen. Jøss, tenkte jeg, dette var jo ikke så altfor langt fra business. Selv om søvnen ikke ble den aller beste funket det overraskende greit. Tiden fløy.
Lett frokost
Før jeg visste ordet av det var det klart for frokost. Nok engang kom matbrettet ned på bordet. Denne gangen var det fylt med et grønt blad, to melonbiter, ost, skinke og egg. I tillegg fikk du et varmt rundstykke med appelsinjuice til. Yogurt med müsli var også et av alternativene.
Frokost på fly har aldri vært min greie. Jeg er på en måte sulten, men appetitten er fraværende. Da var det bedre å få litt tid å våkne på og spise noe i loungen i stedet. Jeg hadde nemlig to timer til rådighet i gullstuen på Kastrup. Denne var forøvrig under oppussing og bød på en provisorisk løsning.
Jeg merket at jeg var noe trettere enn normalt, men ikke nevneverdig plagsomt. En syv timers tur i SAS Plus gikk altså overraskende fint. Nå var det bare den siste lille timen hjem til Oslo som gjensto, og det er ofte reisens tøffeste.
Konklusjon
Alt i alt en behagelig tur i SAS Plus. På reiser kortere enn åtte timer er business class unødvendig. Et godt premium økonomiklasseprodukt gjør jobben vel så godt til en rimeligere penge. Og SAS Plus leverer enkel skandinavisk service.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å fly business her!
Flere bilder
