Visstnok Brisbanes mest fornemme hotell, men det var noe som skurret.
Etter en behagelig 24-timersreise med Singapore Airlines hoppet vi ombord i drosjen som skulle ta oss til sentrum av Brisbane. Turen tok knappe halvtimen og vi ankom på ettermiddagen lokal tid.
Sjåføren slet med å lempe ut flyttelasset mens jeg iakttok omgivelsene. Inngangspartiet var i grunnen ikke så prangende, og minnet unektelig om Hilton i San Francisco. Det var luftig med både bar og restaurant i direkte tilknytning til resepsjonsområdet.
Ingen gullbehandling
Ettersom jeg ikke har gullkort i Sofitel fikk jeg ikke anledning til å tråkke på teppet i den prioriterte innsjekken. Det var dog ingen krise. Vi var nemlig de eneste her.
En fransk pike sjekket oss forsiktig inn. Jeg prøvde å spørre om vi hadde fått en oppgradering, men piken snakket det bort i at vi hadde fått noen fine Club-rom. Det var forsåvidt det jeg hadde bestilt og var forberedt på. Med andre ord intet ekstra å spore her.
Pikkoloen hadde tatt hånd om koffertene slik at vi kunne spasere elegant mot heisen. Her virket det som at noen hadde vært på heisatur. Det var konfettirester på gulvet og dårlig vasket. «Dette var ikke helt i vår stil», utbrøt reisefølget, mens vi forsøkte å beholde et åpent sinn.
Club-rom i 28. etasje
Rommene våre lå i 28. etasje på Club-delen. Det var tydelig merket. Her var det ingen standardrom å finne. Vel inne ble jeg slått i bakken av utsikten. Rommet i seg selv var derimot ikke mye å rope hurra for.
Det var rent og pent, fasilitetene moderne og hadde det du forventet av et Club-rom. Med oss fra innsjekk fikk vi også et skriv over hva som var inkludert. Det var ikke stort å skryte av.
Sengen var myk, minibaren grei (9 dollar for en flaske Evian-vann!) og utvalget av amenities på badet helt ok. I skapet var det badekåpe og slippers i tillegg til sy- og skopusseutstyr. Reisefølget så ut til å trives i den myke badekåpen.
Det som overrasket meg med badet var at du hadde badekar og dusj i ett. I tillegg var dusjhodet festet i veggen akkurat som i USA. En uskikk jeg ikke kan fordra. Nuvel. Dette var en overgang fra tidligere rom hvor jeg hadde hatt både dusj og badekar.
«Trangt og ordinært»
Fra naboværelset kunne jeg høre misnøyen bre om seg. Det var trangt og ordinært, mumlet reisefølget. Kanskje ikke så rart etter å ha blitt vant til suiter større enn en normal leilighet. Det tar på å rykke ned i standard.
I mine øyne var rommet helt ok og i henhold til forventning. Det var hverken store positive overraskelser eller negative skuffelser. Prisen var kanskje i overkant stiv, men det koster å bo godt. Høydepunktet var utvilsomt den flotte utsikten.
Club Lounge
Club-rom inkluderte naturlig nok adgang til Club Lounge. Her spiste vi både frokost og hors d’oeuvre. I tillegg fikk vi gjentatte ganger opp room service for å nyte her med fri flyt av drikkevarer.
Foruten loungen bød hotellet på en rekke fasiliteter. Du hadde som nevnt både bar og restaurant nede i resepsjonsområdet. Dette så ikke særlig appetittvekkende ut, og vi styrte unna å spise her på grunn av den bråkete stemningen og ukoselige lokalet.
Oppe på sentralstasjon
Hotellet lå forøvrig oppe på en sentralstasjon. Det var med andre ord umulig å få en mer sentral beliggenhet i Brisbane enn dette. Du kunne altså bare ta rulletrappen ned og gå direkte på toget eller metroen. Fantastisk. Utenfor lå også en rekke barer og restauranter.
Inne på hotellet hadde du ellers et bassengområde, trimrom og spaavdeling. Du skulle kanskje tro at alt lå på samme plan, men trimrommet lå rett ved loungen i toppetasjen. Her hadde du direkte adgang til kjøkkenviften og en upåklagelig utsikt. Jeg vet ikke om jeg ville trent her for å si det forsiktig.
Basseng og solterrasse
Bassengområdet lå et par etasjer over resepsjonen med flott utsikt utover downtown. Her hadde du i tillegg til et greit basseng en solterrasse det gikk an å slappe av på. Solen var stort sett til stede hele døgnet.
Det skal nevnes at jeg sto over å plaske i bassenget. Dette av den enkle grunn at det ikke fantes noen dusjer for å skylle av seg før du hoppet uti eller da du kom opp. Om det ikke var plagsomt mange folk i vannet, ville selskapet av bakterier vært langt større.
Det skal også nevnes at solterrassen bar preg av ikke å bli ryddet. Her sto det en dag tomme room service-fat og madrassene var slengt rundt. Med andre ord lite innbydende. Om ikke jeg forventet en badevakt som redde opp solsengene for deg, så forventet jeg at det var ryddig.
Kansellering
Servicen var ellers tilbaketrukket og tidvis fraværende i alle ledd på hotellet. Ingen gjorde noe forsøk på personlig kontakt eller genuin interesse for oss som gjester. Dette til tross for at vi var i vennlighetens hjemland: Australia.
I utgangspunktet hadde reisefølget og jeg booket hele oppholdet vårt på dette hotellet, men fant ut midtveis at vi skulle kansellere og finne oss noe nytt. Dette var dels på grunn av høy pris, men også følelsen av lav verdi for pengene.
Konklusjon
Alt i alt et helt ordinært hotell med en del svakheter. Hadde dette vært fire stjerner ville jeg kunnet leve med det, men når du påberoper deg den femte er fallhøyden enorm. Dette falt derfor igjennom for min del.
Min stjernevurdering: 4- av 6.
Video
Flere bilder
