Hva i all verden gjorde jeg inne i en Star Alliance-lounge når jeg fløy British Airways?
Svaret var like enkelt som vanskelig å forstå. OneWorld har ingen egen lounge i Seoul og er avhengig av bistand fra de øvrige alliansene. Dette er forsåvidt pussig når British, Qatar, Malaysia, American og Cathay alle flyr til Seoul. En av disse burde bygget en dedikert lounge.
Nuvel. Jeg var ikke fremmed for å teste nok en Star Alliance-lounge. Nå hadde jeg aldri hverken fløyet eller vært i en Asiana-lounge før, så jeg møtte med et åpent sinn. Men først og fremst måtte vi finne frem.
Kronglete å finne frem
Skiltingen på Incheon lufthavn var ikke den aller beste. Dermed surret reisefølget og jeg en stund rundt før vi fant frem. Loungen lå nemlig anonymt til i annen etasje, men vi fant ikke rulletrappen opp. Etter å ha studert oversiktskartet fant vi omsider retningen og rulletrappen.
Inngangspartiet var ikke altfor prangende, og utenfor sto det lange lister over flyselskaper som hadde adgang. Det var tydelig at denne loungen ikke kun var forbeholdt Star Alliance-medlemmer. Den fungerte nemlig som «contract lounge» for en rekke andre.
Luftig med varierte sitteplasser
Vi ruslet inn, fikk voucheren validert i resepsjonen og ble ønsket velkommen. Det første som slo meg da jeg kom inn var hvor romslig og luftig det var. Det var rikelig med varierte sitteplasser og store vinduer ut mot rullebanen. I tillegg hadde du skjermede avlukker med lenestoler hvor du kunne slappe av i fred fra øvrige gjester.
Reisefølget og jeg slo oss ned ved vinduene for å nyte mest mulig av utsikten. Jeg var derimot aller mest interessert i frokosten ettersom vi hadde forlatt hotellet såpass tidlig at det ble en forhastet morgenstund der.
Enkel frokostbuffet
Asiana bød på en grei buffet. De hadde ikke bacon, men fristet med eggerøre, stekte poteter, sopp og grønnsaker. I tillegg sto det noen bokser med ferdignudler klare til å bli hellet vann oppi. Like ved sto det et skilt om at maten skulle nytes i loungen og ikke tas med ut.
Matutvalget var ikke det beste jeg hadde sett, men heller ikke det verste. Jeg knabbet til meg noen inntørkede pølser og skyllet dette ned med sukker-cola. De hadde nemlig ikke lettvarianten på dispenser, pussig nok. Vannflasker var det derimot rikelig av.
Grunnleggende bar
Når det gjaldt det alkoholholdige vannet var det ikke mer enn det burde være til stede. Vin, øl og brennevin sto fremme, men var ikke utpreget bedre enn JW Marriotts lounge. Reisefølget fant seg dog noe brunt vann å slukke tørsten med.
Utover det flytende var det ikke akkurat overflod av fornøyelser å nyte i loungen. Du hadde selvsagt gratis Wi-Fi som fungerte greit i tillegg til noen lokale og internasjonale blekker.
Toalettfasilitene var derimot flotte. Her hadde du dusjer og avanserte Japan-toaletter til rådighet. Sistnevnte ble litt i overkant avansert for meg, men jeg fikk gjort mitt.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei lounge som byr på det nødvendigste. Å sette av ekstra timer her ville jeg ikke gjort, men jeg ville heller ikke sittet ute i terminalen. Om ikke annet var utsikten flott.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Aldri gå glipp av ferske innlegg – følg meg her!
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Jeg flyr intet mindre enn British Airways’ business class hjem igjen. Ble opplevelsen like god? Klikk her for å lese fortsettelsen!
