Så forbløffende at jeg tror hotellet mangler en stjerne eller to.
Etter to mer eller mindre skuffende opplevelser på turen hittil gledet jeg meg stort til å ta inn på Renaissance The Depot i hjertet av downtown Minneapolis. Selv om det ikke fantes femstjerners hoteller å oppdrive i byen, så dette ut til å være det beste.
Jeg skal innrømme at forventningene var lavere enn de i utgangspunktet ville vært dersom dette var et femstjerners hotell, men jeg møtte allikevel med et åpent sinn.
Historisk bygning
Ute strålte solen mens jeg og reisefølget spaserte mot hovedinngangen. Bygningen var utvilsomt prangende i bybildet og lignet en gammel togstasjon prydet av et klokketårn. Det var visstnok flere hoteller og spisesteder samlet her.
Idet vi spaserte forbi valet parking, som høflig hilste oss velkommen, og inn i resepsjonen ble jeg bergtatt av det moderne og rene designet. «Dette var hotell», sa jeg til reisefølget og gliset. Mulig kontrasten var så stor fra det 80-tallspregede flyplasshotellet at alt annet virket moderne i øyeblikket.
Nuvel. Vi gikk mot resepsjonen for å sjekke inn. Her ble vi møtt av en hyggelig og smilende resepsjonist som visste å dra av spøk. Hun ønsket meg varmt velkommen til Minneapolis ettersom det var min første gang, men et norsk pass hadde hun visstnok aldri sett før.
Stengt Club Lounge
Resepsjonisten kunne dessverre også her meddele at Club-loungen var stengt grunnet Thanksgiving. Derfor fikk vi utdelt frokostkuponger og fikk fri adgang til å hente drikke fra kiosken bak resepsjonen som en trøst. Akk, ja. Sånt skjer.
Jeg spurte forsiktig om vi hadde fått en oppgradering, men ettersom jeg alt hadde booket det nest beste rommet foruten presidentsuiten, så så det mørkt ut. Det er sjelden de oppgraderer så høyt uansett.
På forhånd hadde jeg vært i tvil om jeg skulle booke en moderne eller historisk suite. Valget falt på sistnevnte ettersom bygningen i seg selv var såpass historisk. Det hadde nemlig vært den tidligere sentralbanestasjonen. Jeg har også en forkjærlighet for klassisk luksus.
Forkledd Ritz-Carlton?
Etter den hyggelige innsjekken ruslet vi mot heisen og opp i annen etasje. Det moderne interiøret med de klassiske detaljene minnet farlig mye om The Ritz-Carlton San Francisco, og jeg fikk en fornemmelse av at dette når som helst kunne byttet navn og blitt prydet av en løve utenfor.
Alle suitene hadde visstnok sitt eget navn. Vår het «The Sioux Falls Suite» og lå i annen etasje. Det var fascinerende å spasere over fra den moderne delen til den eldre. Det var som å gå inn i en annen verden. Umiddelbart angret jeg litt på at jeg ikke valgte et moderne rom, men det skulle raskt endre seg.
Historisk suite
Reisefølget og jeg låste oss inn og ble med ett blåst av banen over den storslåtte suiten. Det var metervis opp til taket, vinduene enorme og lyse og møblene frodige. Soveværelset var adskilt fra stuen og badet hadde en klassisk inndeling med servant i eget rom og toalett og badekar i et annet. Herligheten må ha vært 70 kvadratmeter.
Det var også rikelig med skapplass og endog en egen barkrok hvor du kunne mikse drinker og invitere til kalas. Dessverre viste det seg at minibaren under benken bare var et tomt kjøleskap, så her måtte du fylle på selv.
Det sto forøvrig to flasker Fiji-vann fremme som var inkludert. Merkelig nok sto det at de kostet fire dollar stykk, men det var trolig for å dempe forbruket noe. Reisefølget og jeg brød oss ikke og slukket tørsten med dette eksklusive vannet.
Deilig seng og gammelt bad
Soveværelset var romslig og hadde et stor fjernsyn hengende på veggen. Her kunne du logge inn på din egen Netflix eller andre streamingtjenester og slappe av. Sengen var forøvrig ekstra stor og myk med en lekker design. Jeg hadde nesten bare lyst til å forbli inne, men måtte jo ut og se Minneapolis også.
Badet var klassisk og todelt. Dessverre var det kun et gammelt badekar og ingen dusj her som i de mer moderne suitene. Men det har vel sin sjarm. Utvalget av toalettartikler var heller svakt, og ingen av mine ønsker var blitt hørt. Nok engang sviktet altså den nye appen til Marriott.
Luksuriøst
I stuen hadde du det samme fjernsynet som på soveværelset. Her sto det også et spisebord i tillegg til to dype plysjstoler og en dyprød sofa. Alt så unektelig luksuriøst ut, og plass var det mer enn nok av.
I skapet hang det dessverre kun én badekåpe, og jeg fant ingen slippers. Underlig. Det virket ikke som at rommet var helt klargjort. Nuvel. Til en forandring var bådekåpen sort og ikke hvit.
Hotellet forøvrig bød på en rekke fasiliteter. Som nevnt var loungen stengt, men jeg tittet rett som det var innom i håp om at den kanskje åpnet. Denne lå i fjerde etasje og så igjennom vinduene riktig så hyggelig ut.
Svømmebasseng, trimrom og museum
Ellers hadde du et mellomstort svømmebasseng og fullt utstyrt treningssenter i første etasje. Dette så virkelig lekkert ut. Dessverre fikk jeg ikke anledning til å teste noen av delene, men hadde gjort det om jeg hadde mer tid.
Det var ikke bare historie i veggene, men også flere små utstillinger om bygningens historie. Jeg fikk på mange måter fornemmelsen av å bo inne i et museum. Selvsagt på en god måte.
Lekker frokost
Når det gjaldt bespisning fikk jeg ikke testet noe annet enn frokostbuffeten. Prisene så ok ut både på room service og i restauranten, men fristet ikke nok til at jeg slo meg ned.
Frokosten i lobbyrestauranten var derimot utsøkt. Det var rikelig med ting å velge i og det smakte fortreffelig. Fersk frukt og bær, bacon, havregrøt, omeletter, pannekaker og bakst. Du fikk både vafler og omeletter skreddersydd fra kokken.
Reisefølget var i ekstase og ga uttrykk for at dette livet ga mersmak. Jeg nikket anerkjennende mens jeg gomlet i meg baconet og iakttok de lekre omgivelsene. Servicen var forøvrig upåklagelig. En morgen fikk vi i tillegg til den faste juicen en nydelig bringebærsmoothie.
For få stjerner
Det skulle bli trist å forlate dette fantastiske stedet. Jeg ville bli. Hele tiden undret jeg meg over hvordan dette hotellet kun var blitt tildelt fire stjerner. Portieren manglet og det haglet ikke akkurat med «Sir» og «Madame», men fasilitetene skrek etter å bli anerkjent.
Morgenen ved utsjekk kom regningen inn under døren og jeg kunne gjøre alt papirarbeidet via appen. Rettere sagt bare ett klikk. Det gikk usedvanlig effektivt for seg og jeg trengte bare å levere nøklene i resepsjonen. Nå var det bare å sette kursen mot flyplassen og vende nesen hjemover med en særdeles hyggelig opplevelse i bagasjen.
Konklusjon
Alt i alt et utsøkt opphold. Hotellet overrasket meg positivt med luksuriøse fasiliteter, storslått suite og hyggelig service. Det fortjener langt mer enn bare fire stjerner. Hit vil jeg tilbake.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Video
Flere bilder
Hjemreisen venter…
Første tur var kanskje ikke noe å glede seg til, men den måtte gjøres. Klikk her for å lese fortsettelsen!
